Sanarya Peryadi og Munib Mushtaq Ingunn Schult

Kampanjeukene

Inkludering og mangfold er hovedtema for disse to kampanjeukene. I den forbindelse har vi hatt foredrag for Vg1 om mobbing, og for Vg2 om psykisk helse og inkludering. 

Bevissthet om psykisk helse

Elevene ble bedt om å si noe om hva de tenker rundt psykisk helse, idet foredraget satte i gang. Noen hadde forslag som at det er hjernens helse, ting som foregår i hodet, osv. 

Alle forslagene var riktig, for psykisk helse går generelt på hvordan vi har det med oss selv og andre – både på godt og vondt. Vi har alle med oss vår psykiske helse hele tiden, og ble oppfordret til å ta den på like stort alvor som man gjør med sin fysiske helse.

Selvkritisk

Det kan være lett å være kritisk til seg selv og få negative tanker. Det man tror andre mener om seg selv er ofte ikke korrekt, når man tillegger seg selv negative sider. 

Om man har gjort noe man tror oppfattes negativt, bør man forestille seg hvordan man selv hadde reagert på det samme om det var en venn som hadde gjort tilsvarende. 

Og – man bør snakke sammen om man sliter med noe.

Kulturforskjeller

Mange kan føle at de er i en skvis mellom to kulturer. Et eksempel kan være kjønnsrollemønster, som er veldig ulikt i mange kulturer. Dette kan føre til usikkerhet og press, og de det gjelder kan få kritikk fra begge kulturer – og føle at de ikke strekker til i noen av dem. Dette igjen kan føre til at man føler på ensomhet og forvirring. Anbefalingen igjen, er at man åpner seg til noen og snakker om det.

Tabu og stigma

Det er et grunnleggende menneskelig behov å føle tilhørighet og fellesskap. Gjør man det, utløser dette positive følelser. I motsatt fall, om man ekskluderes og ikke har noen å lene seg på, kan det gå ut over ens psykiske helse.

Det er viktig å ta vare på hverandre, snakke om følelser og sørge for at ingen faller utenfor. Det er viktig å snakke om vår psykiske helse.

Menns psykiske helse

Generelt har det ikke vært tradisjon for at menn snakker om følelser og de nære ting på samme måte som kvinner. Statistikken viser også skremmende tall mht menns psykiske helse, da de har større tilbøyelighet for å;

• utvikle rusproblemer
• ha høyere fravær på skole/jobb
• ikke være med i sosiale begivenheter
• utvikle antisosial adferd
• ha mindre impulskontroll
• begå selvmord

Noen av disse tingene kan skyldes psykiske problemer.

Hverdagsvaner

Viktigheten av å ha gode relasjoner ble trukket fram. Har man det, utløses oksytocin, også kalt kjærlighetshormonet – fordi man har det bra. 

Man skal også passe på at man får nok søvn (for tenåringer; 7-9 timer pr natt), tar pauser, puster godt, og ikke minst legger vekk distraksjoner (som pc og telefon).

Når og hvor kan man søke hjelp?

Det viser seg at annenhver voksen nordmann vil, i løpet av livet, går gjennom en eller annen form for personlig psykisk krise. Det kan fortsatt oppleves som tabu å snakke om, men det er like vanlig med psykiske problemer som fysiske – om må tas på like stort alvor.

Litt avhengig av hva man sliter med, så kan ulike alternativer for hjelp være aktuelle. Man kan snakke med familie og/eller venner, man kan gå til legen sin eller en psykolog. 

Ellers har Askim vgs en egen skolehelsetjeneste med flere tilbud. Det finnes også mange gratis muligheter på nett og telefon. FlePsy har også planer om en snarlig åpning av en chattetjeneste for de mellom 16 og 36 år.

Foredragsholderne

Maryam Rizwan og Luxshika Parameswaran FlePsy

Det er FlePsy (sammensatt av ordene Flerkulturell Psykologi) som har vært her og holdt foredrag. Alle våre Vg2-elever har, gjennom tre runder foredrag, hørt på foredragsholderne fra FlePsy. Sanarya Peryadi og Munib Mushtaq hadde det siste foredraget, mens Maryam Rizwan og Luxshika Parameswaran var med på de to tidligere. De er alle psykologistudenter ved Universitetet i Oslo.

På deres nettsider kan man bl.a. lese at “FlePsy er en organisasjon dedikert til å fremme åpenhet, bevisstgjøring og eliminere stigmaet rundt psykisk helse og psykologer blant den flerkulturelle delen av befolkningen. Vår visjon er å skape et inkluderende samfunn der flerkulturell psykologi blir anerkjent og forstått. ”

Fra foredraget