Arman Vestad Ingunn Schult

Lydhørt publikum

I to omganger har nærmere 400 elever i dag hørt på Arman Vestad og hans beretning om sitt liv og hvorfor det ble som det ble, og foredraget fenget de som hørte på. Flere elever kom bort til han etter på og syntes det var veldig bra!

Arman Vestad

Arman kommer fra Bolsøy utenfor Molde, en liten øy med ca. 150 innbyggere. Kjennetegn ved han var;

• glad i mennesker
• kreativ
• initiativrik
• risikotolerant

Han gledet seg til å begynne på ungdomsskolen, få mange nye venner og bli kjent med de kule gutta. Men det gikk ikke som han håpet, for han ble mobbet, holdt utenfor og ble målt på ytre faktorer - som hva slags klær han hadde. Og dette er mye av grunnen til at ting gikk som de gjorde.

Arman ble etterhvert en av Norges verste kriminelle, og er nok mest kjent for å ha skaffet våpen i Orderud-saken. Han har solgt store mengder narkotika, og også vært bruker selv, i tillegg til å være vinningsforbryter og pengeinnkrever.

Starten på det hele

Det begynte på ungdomsskolen. 

For å få hverdagen til å henge i hop, med en times reise hver vei til Molde hvor både skolen og fotballtreningen var, ba Arman om å få flytte til bestefaren som bodde i Molde. Og det gjorde han, 13 år gammel.

Bestefaren brukte ikke penger på seg selv, men likte å gi til Arman. Og disse pengene brukte Arman til å kjøpe bl.a. godteri – for å spandere på de andre, for å bli godtatt.

Klær fra Cubus var ikke bra nok for å “bli godkjent” av de andre. Han måtte derfor også få skaffet seg en Lewis 501, som han allerede hadde sagt til de andre at han hadde. Men han manglet penger. 

Da ble fristelsen for stor, og han sjal fra bestefaren… Han hadde lovet seg selv at bestefaren skulle få igjen den hundrelappen han hadde tatt – men det skjedde aldri. I stedet fortsatte han å forsyne seg av bestefars penger, selv om han følte det skammelig.

På egenhånd

19 år gammel flyttet han for seg selv, og måtte da også ta ansvar for alt fra å lage mat til å betale regninger. Det gikk ikke så bra, for Arman hadde opparbeidet seg et stort pengeforbruk, og han slet med å få betalt regningene sine. Og bestefars penger var ikke lenger tilgjengelig. 

Arman fikk jobb som dørvakt på et utested. Der ble han kjent med folk som pleide å ta narkotika. Han følte at han var en del av en gjeng som tok godt vare på hverandre, men det tok lang tid før han selv begynte å bruke narkotika.

Dobbeltliv

Etterhvert flyttet Arman til Trondheim. Der gikk han i fire år på universitetet, og han hadde jobb som dørvakt. Han ble gift og fikk en sønn. Men han drev også med ting som ikke tålte dagens lys, som å selge biler som slettes ikke var hans.

Da dette ble oppdaget, og han ble kastet ut av kona, flyttet han til Oslo og ble heltidskriminell.

Superkriminell, narkoman og gjeldsoffer

Arman kunne godt bruke 50 tusen på en dag. Og om han skulle trenge mer penger, kunne han enten bare lage GHB og selge det, eller han kunne trykke opp noen penger. For det var penger som fikk han til å føle seg bra.

Nå leverte han ikke bare noen gram med stoff, men håndterte kilosvis. 

Torpedo på besøk

Julen 1998 var hele familien samlet hos foreldrene hans for første gang på lenge. 

Arman så bilen som kom – det var noen karer fra Oslo. 

Moren til Arman gikk for å lukke opp, og der sto en torpedo som skulle ha penger av Arman. Moren sa de var opptatt med å feire jul, og lukket bare døra…

Arman jobbet selv som torpedo, og han som kom for å kreve penger var egentlig en kompis. Men han skilte på "jobb" og “privat”, og kom for å kreve 100.000,- i bot fordi Arman ikke hadde betalt de 10.000,- han skyldte – han var et kvarter på overtid…

Tok av

Narkotikabruken og festlivet tok av mer og mer. Arman ble også tatt oftere og oftere av politiet.

Etter en heftig fest, der politiet kom, men ikke fikk tatt han, begynte det å bli vanskelig for Arman. Han fikk traumer og ble redd. Han ble derfor også en uforsiktig kriminell og narkoman.

Han kunne være våken tre uker i strekk, og tok syv overdoser på GHB i løpet av to uker. 

Media som PR

I 1999 ble han spurt av en dame, som i det kriminelle miljøet var veldig populær fordi hun var god til å kjøre fort, bl.a. fra politiet – om han kunne skaffe våpen. Det kunne han.

Kort tid etter skjedde Orderud-drapene, der tre mennesker ble drept. Og da ble våpenet han hadde skaffet brukt.

Alt oppstyret i pressen fant Arman ut at han kunne utnytte til å få status i det kriminelle miljøet igjen. Og det virket. Ulempen var bare at han også var blitt enda mer kjent blant politiet.

Deprimert

Arman satt i Bergen fengsel da vi gikk inn i det nye årtusenet. Han var dypt deprimert, og ville ikke leve lenger.

Etter at han kom ut, fortsatte han som narkoman et halvt år. Så kom politiet igjen.

Politimannen

Etter å ha ryddet seg vei gjennom søppel, brukerutstyr, sprøyter mm., satte den ene politimannen som kom seg ned i sofaen ved siden av Arman. Han spurte om dette var et liv han ville fortsette med. Han brydde seg.

De hadde en samtale i ca. 10 minutter, og Arman følte seg sett.

De tok med seg Arman og satte han på glattcelle. Men dagen etter kom politimannen igjen, på besøk.

Fengselsbetjenten

Følelsen av å bli sett og at noen brydde seg, tok Arman med seg. Så ved det neste viktige møtet, med en fengselsbetjent i Molde fengsel en tid senere, husket han hvordan det var.

Fengselsbetjenten sa at de hadde sett at Arman likte å hjelpe andre. De hadde sett de samme skrivefeilene på flere søknader fra forskjellige innsatte, de samme feilene Arman hadde. Så de skjønte at han sto bak.

“Du skal ikke bli sosionom, da?” spurte betjenten.

Hun fikk han inn på en avdeling for rusmisbrukere i Oslo, og han var videre i Trondheim og på Tyrili. I 2006 var han utdannet sosionom.

Kari fra NAV

Arman søkte jobb hos NAV. Flere var redde for at han skulle havne på kjøret igjen om han skulle treffe på en gammel bekjent. Men leder Kari hadde troen på han, og mente at han var en ressurs – nettopp på grunn av hans bakgrunn. Så han fikk jobben.

Han har hjulpet mange som har havnet i økonomiske problemer, som han selv hadde gjort.

Personbeskrivelse Ingunn Schult

De så mer i Arman

Armans tre “hjelpere” så han. De så han for mer enn det folk flest tenkte – at han var; 

• notorisk kriminell
• rusmisbruker
• gjeldsslave

De så også at han var;

• glad i mennesker
• kreativ
• initiativrik
• risikotolerant

Et nytt liv

Arman vil mye heller ha det A4-livet han har fått nå, og synes det er mye bedre enn det livet han levde før. Nå er han gift, har bil, rekkehus og to små barn. 

Han klarer også å gjennomføre harde fysiske konkurranser – selv om han kommer sist.

Senskader

Det livet han førte tidligere har gitt en hel haug med senskader som han må slite med resten av livet. 

På grunn av ca. 15 år som narkoman bl.a. med kokainsniffing, har han ingen nesegang og han har ødelagte blodårer. Han våkner klokka fire hver natt. Han er alltid på vakt, får aldri ro, får gåsehud når han hører politisirener og ser etter sivile politibiler bak seg i trafikken. 

Arman har ekstremt dårlig selvfølelse, dårlig hukommelse, og må for alltid slite med hvor mye smerte han har påført andre mennesker.

Heldigvis har han lært seg noen teknikker for å mestre noen av disse skadene.

Hjelpe andre

Fra å ha vært en som trengte hjelp, er han nå den som hjelper andre. Det han har sett gjennom jobben i NAV, om det har dreid seg om folk som har havnet i økonomisk uføre, sliter med rus, er ensomme – eller andre ting – er at folk sliter med det å faktisk be om hjelp. Ofte kunne mye elendighet vært unngått om man hadde gjort det tidligere.

Etter å ha hjulpet lenge med å “reparere folk”, ønsket Arman å jobbe forebyggende, inn mot elever på videregående skole. Sammen med inkluderingsrådgiver Fabia Herfjord utarbeidet han dermed konseptet “Sterk, Snill og Ubehagelig”, som dette foredraget er en del av.

Oppfordring

Alle har mulighet til å hjelpe andre med å få et bedre liv. Det dreier seg om de valgene man tar; være inkluderende og se folk for den de er og ikke f.eks. for hva de har på seg.

Et enkelt smil til et annet menneske kan føre til en samtale, som igjen kan føre til åpenhet, som kan gjøre livet bedre for noen.

Man vet aldri når “det gylne øyeblikket” dukker opp – som da Arman traff de rette menneskene som brydde seg. Politimannen vet dette, og velger derfor å alltid møte folk med vennlighet.

Du må ha troen på at enhver har noe bra i seg og har evnen til å snu livet til noe positivt om det trengs. Og DU er en av de som bestemmer om noen skal bli stående utenfor!

Armans råd

Armans oppfordring er å;

• øve seg på å si hei og prate med noen man ikke pleier å prate med
• tenke på hvilke valg du gjør, og hvilke konsekvenser de kan få
• skaffe seg en støttespiller – en man stoler på, kan diskutere med og som kan gi råd – for eksempel en forelder
• stå i ting, ikke skygge unna om ting blir litt vanskelig, men ta utfordringer