Thomas Enger Ingunn Schult

Boken som denne klassen hadde valgt, var «Enkebyen – de bortførte» av Thomas Enger.

Thomas Enger

Thomas Enger har skrevet bøker siden han var 18 år gammel. Nå har han vært på besøk hos oss, og snakket om forfatterskapet sitt og boken «Enkebyen – de bortførte».

Thomas Enger er født i Oslo, oppvokst på Jessheim, har to voksne barn og bor nå i Oslo. Han er utdannet journalist, og har også tatt idrett grunnfag og historie mellomfag. Etter å ha jobbet i ni år som journalist for Nettavisen, debuterte han med «Skinndød» i 2010, den første frittstående boken i en serie på fem krimromaner. 

Thomas Enger er oversatt til ca. 35 språk og har solgt ca. halvannen million bøker på verdensbasis.

Bokomtale

Dette er hva bokhandlere skriver om Engers bok «Enkebyen – de bortførte»:

En voldsom, uventet flom sender Stella (16) og faren på flukt fra bygda de har bodd i hele livet. Etter en strabasiøs ferd gjennom utrygge områder, kommer de omsider fram til Enkebyen. Men prøvelsene er på ingen måte over. I Enkebyen er en rekke kvinner og jenter forsvunnet, og noen av dem dukker opp drept med en J malt eller risset inn på kroppen. Det går raskt opp for Stella at hun er i livsfare, bare fordi hun er jente. Men ingen gjør noe i den gjennomregulerte byen der mye handler om å få ned befolkningstallet. Ingen tør. For Stella blir det en kamp om å overleve. Om å finne en vei videre, selv om det virker umulig. Det handler om å bli voksen, og om å finne noe å tro på. Om kjærlighet og om å gjøre vanskelige valg hun ikke aner konsekvensene av, før det er for sent.

Samtale

Elevene hadde forberedt spørsmål, og et par av dem intervjuet forfatteren og stilte spørsmålene fra klassen.

Det var mye de lurte på…

Enger fikk spørsmål om blant annet;

• Hvorfor han ble forfatter
• Hvilke kriterier et forlag har for å godkjenne et manuskript
• Om han er et hunde- eller kattemenneske
• Hvordan han gikk fra å skrive krim til ungdomsboken “Enkebyen”
• Hvordan han eventuelt legger planer for skrivingen sin
• Om miljø, sted og karakterer i «Enkebyen» er oppdiktet eller bygger på faktiske steder og folk
• Hvorvidt han identifiserer seg med noen i «Enkebyen» og om det er noe/n han er spesielt godt fornøyd med
• Om det kan bli film av «Enkebyen»
• Hva han vil at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka
• Om han har hatt skrivesperre og hvor lang tid det tok å skrive denne boken
• Hvordan han kobler av fra all jobbingen
• Hvordan han takler kritikk
• Om han har brukt KI i forfatterskapet sitt
• Hvordan det er å kombinere forfatterskapet med familieliv
• Hvilke andre forfattere og/eller bøker som eventuelt har inspirert ham

Boksamtale Ingunn Schult

Og Thomas Enger svarte…

Skrivelyst

Allerede på grunnskolen fant Thomas Enger ut at han likte å skrive, og stiloppgaver var noe av det beste han fikk. Han skrev også mens han tok studier og etter at han begynte å jobbe. Etter å ha fått avslag på flere manuskripter, begynte han å lure på om han ikke hadde det som skulle til – om han ikke var flink nok. Men han er en som ikke gir seg så lett, og han hadde fortsatt skrive- og fortellertrang.

Han sa opp jobben som journalist, og ga seg selv noen måneder for å satse alt på skrivingen. I første omgang gikk det ikke da heller. Da tok han kontakt med forlaget om en ny idé, og denne ble de begeistret for, og han fikk kontrakt.

Det tok han ca. 15 år før det lyktes å bli en utgitt forfatter, da han debuterte med “Skinndød”, om krimjournalisten Henning Juul. Til nå har han utgitt 16 bøker totalt.

“Enkebyen – de bortførte”

Selv om krim er Engers sjanger, hadde han lyst til å skrive noe som kunne fenge også egne barn/ungdommer, og slik ble “Enkebyen – de bortførte" til.

Han skriver fiksjon, og ville lage en historie der man kunne få et innblikk i hvordan folk ville kunne tenke og handle dersom “alt gikk til helvete”. Han fant det interessant å sette seg inn i hvordan folks reaksjoner i krisesituasjoner, og hva man kan være villig til å gjøre. 

Steder og folk er funnet opp. Likevel har han en formening om at Enkebyen er på Vestlandet, og det finnes trekk hos karakterene som han har hentet hos folk han kjenner.

Han selv identifiserer seg egentlig ikke med noen i boken, men skulle det vært noen, måtte det vært faren til Stella.

Hovedpersonen Stella liker han for øvrig veldig godt – hun er ei jente med “bein i nesa”!

Han anslår at han brukte 7-8 måneder på “Enkebyen”. Ellers gleder han seg til å skrive den siste boken i denne triologien.

Skriveprosessen

Etter flere avslag fra forlaget, begynte Enger å analysere hva som kunne være årsaken. Han skjønte da at det kunne være lurt å legge en plan for skrivingen, og ikke bare skrive i vei som han hadde gjort.

Man kan ha en plan for en begynnelse, midtpartiet og slutten på en historie, men også være åpen for at det kan bli endringer underveis. 

Jo mer erfaring han har fått, jo mindre behov for planlegging har han. Nå er det om å gjøre å begynne skriveprosessen, og bearbeide teksten etter hvert.

Enger har aldri hatt skrivesperre. Det kan noen ganger gå litt tregere med skrivingen, men da skriver han bare gjennom teksten flere ganger til han er fornøyd. Han tipper han skriver gjennom en bok 3-4 ganger før den er ferdig.

Filmatisering

Det var et produksjonsselskap som hadde opsjon på å lage film av boken. Dette var rundt da covid kom, og opsjonen gikk ut, uten at de fikk gjort noe. 

Enger har imidlertid agenter som jobber med saken. Så om det skulle bli film, er det bare en bonus.

Thomas Enger forteller Ingunn Schult

Familieliv

Å være forfatter er ikke alltid forenelig med et familieliv, og Enger hadde – som så mange andre har – spesielt utfordringer da ungene var små. Kombinasjonen barnehage, skole og fritidsaktiviteter for barna, og at han selv var mye ute på reise, var ikke alltid så lett. 

For å koble av, så gjør Enger som folk flest; tilbringer tid med familie og venner, trener, går på ski, spiller golf og ser på TV. Men han mener at det blir nok litt i overkant mye jobbing.

Enger mener at den største forbannelsen med å være forfatter, er at man aldri har fri, for hjernen arbeider hele tiden med pågående og fremtidige prosjekter.

Livet som forfatter

Thomas Enger er en av få (anslagsvis 20-25) i Norge som lever av å være forfatter på heltid. Han har som mål å utgi ca. en bok i året, og holder alltid på med flere ting på en gang. Nå holder han for eksempel på med både en bok alene og en bok sammen med Jørn Lier Horst.

Han liker veldig godt å samarbeide med andre forfattere, og på spørsmål om han bruker, eller vil komme til å bruke KI i sitt arbeid, er svaret nei – han vil aldri overlate skrivingen til “andre”. Men om han kan komme til å benytte KI som inspirasjon, for eksempel ved å lage et bilde av et univers, kan være mulig.

Noen forfattere som har vært til stor inspirasjon for Enger, er Henning Mankell (spesielt boken “Ett skritt etter”), Jo Nesbø og Harlan Coben.

Selv om det er altoppslukende og mye jobbing å være forfatter, ville han ikke hatt det annerledes. Han synes aldri jobben er kjedelig, og gleder seg til å ta fatt på hver dag.

Publikum

Engers ønske er at folk skal like det han skriver. Men også han har fått bokanmeldelser som ikke har vært så gode. Tidligere tok han det litt til seg, men han har blitt mer hardhudet med årene.

Målet til Enger er at alle som leser bøkene hans får en fin opplevelse, og at de blir engasjert. Han har ikke som mål å skape debatt eller noe, men at hans bøker skal være underholdning.

I tillegg til at han er veldig glad i jobben sin som forfatter og skrivingen, liker han også veldig godt å møte sitt publikum – som han nå fikk gjøre hos oss.

Og om noen lurte, så er han for øvrig mer et hunde- enn kattemenneske, men er dessverre allergisk mot begge…

Thomas Enger forteller Ingunn Schult

Sparebankstiftelsen DNB logo