Kathrine Neegaard og Eddy Lyshaug Ingunn Schult

Mobberens historie

Eddy var ansett som et jævlig dårlig menneske, som ville fått stryk i medmenneskelighet og empati. Han elsket å se andres usikkerhet da han mobbet dem, og det er mange som har fått eller fått forsterket sine komplekser på grunn av det han har sagt og gjort. Ofte var det folks utseende han hetset folk med.

Når folk blir minnet på utseendemessige ting man kanskje allerede i utgangspunktet har komplekser for, så blir de ikke noe mindre når noen stadig minner dem på det – det være seg høyde, vekt, størrelse på ulike kroppsdeler mm. Men det var dette Eddy syntes var gøy.

Til og med kompisen sin var Eddy slem mot. Kompisen har fortalt at om Eddy hadde funnet på noe på hans bekostning én eller to ganger, kunne det vært gøy – men det skjedde hele tiden. «Alt du har sagt og gjort opp gjennom årene har etset seg fast i hodet mitt», skal kompisen ha sagt i ettertid. Men Eddy var snill da det bare var de to, og ingen andre var tilstede.

Et tydelig tegn på at det var mange som ikke likte hans måte å være på, var at han ikke ble invitert til fester eller andre ting som foregikk. Han fikk også vite at det var mange som ikke ville være med på reunion noen år etter endt skolegang også – fordi han skulle dit.

Selv om han i dag kan stå og prate om alt han har gjort – også med eksempler på konkrete ting – er Eddy overhodet ikke stolt over sin fortid som mobber. Tvert imot! Og han fikk kronisk dårlig samvittighet da han etter hvert forsto hva han har gjort mot andre og hvor brutalt det var.

Nå ønsker han å dele sin historie, i håp om at andre som er som han var, eller er i ferd med å bli det, kanskje kan få seg en vekker. Han håper de som mobber vil tenke på konsekvensene – både for en selv, og ikke minst de man påfører skade – og finne en annen vei. Alle bør tenke på hvordan man ønsker å være selv, og mot andre, og gjerne sette seg inn i en situasjon der man selv ville blitt utsatt for de samme tingene man kanskje utsetter andre for.

«Er det ikke bare å si unnskyld, a’?»

Offerets historie

Kathrine gledet seg til å begynne på skolen, men det ble dessverre kortvarig. Mobbingen startet med en gang, og ord og uttrykk ble stadig verre og verre, og det gikk over i vold. Hun har blitt slått i ansiktet med knyttneve, slått i bakken, dyttet utfor en høyde, og mye mye mer.

Etter fullført grunnskole, visste hun at mobberne også ville følge med på ungdomsskolen – og mobbingen fortsatte. Hun fikk etter hvert god kontakt med sosiallæreren, og hadde en avtale om å snakke med vedkommende så snart det var noe. Etter å ha mottatt trusler fra mobberne en dag, fortalte Kathrine dette til sosiallæreren, og fikk da til svar at «det du sier er bare tull, du er kun ute etter oppmerksomhet». Da stengte Kathrine seg ennå mer inne.

I 10. klasse kom det første kuttet. Hun hadde det så vondt inni seg, og dette var et forsøk på å få det vonde ut – og det føltes befriende…

Da hun begynte på videregående hadde hun håp, for hun visste at mobberne skulle gå i Mysen, mens hun skulle gå i Askim. Lyset ble tent i øynene hennes igjen – en liten stund… For en dag kom det vilt fremmede elever bort til henne og sa at de visste godt hvem hun var, og at hun ikke burde gå alene, for de hadde balltre… Dette førte igjen til mer selvskading.

I 2007 forsøkte hun første gang å ta sitt eget liv, noe som førte til første av flere, både kortere og lengre, innlegginger på psykiatrisk sykehus. Hun har vært mye skjermet, isolert og tvangsmedisinert fordi hun har vært en fare for seg selv.

I 2015 klarte hun det… nesten… Hun var på vei til en time hos DPS, men stoppet i stedet på en avsidesliggende vei, tok en neve med tabletter og sloknet. Hadde det ikke vært for en tilfeldig forbipasserende som fant henne, hadde hun ikke vært her i dag.

Hun lå ca 60 dager i koma, og hennes nærmeste ble varslet om at legene ikke trodde hun kom til å overleve. Hun svevde mellom liv og død. Og det ble en lang og hard rehabiliteringsvei tilbake, etter at hun våknet igjen – livredd, med slanger og rør overalt.

Hun har fortsatt smerter, null selvtillit og sterk sosial angst. Livet er brutalt fra hun står opp til hun legger seg. Og fortsatt plager hun seg selv med alt det vonde, og det føles som om hun bare fortsetter med det de andre startet med – å være slem mot seg selv, som de andre menneskene gjorde henne vondt.

Det er ikke «bare å si unnskyld»!

De som utsettes for alvorlig mobbing vil være merket for livet og slite med det for alltid…

Råd til andre

Eddy og Kathrine hadde avslutningsvis noen råd de ønsket å dele:

4 råd til mobberen

• Du er ikke tøffere enn når du er naken og alene.
• Inkluder hverandre – å stå alene er jævlig for alle.
• Vær mer opptatt av hva du mener om deg selv, enn hva alle andre mener.
• Vil du være den som sørger for at noen får/har det som Kathrine?

4 råd til offeret

• Ikke vær redd for å be om hjelp.
• Snakk med noen du stoler på så fort som mulig.
• Det er ikke din skyld! Kall en spade en spade – si det akkurat som det er.
• Husk at skolen plikter seg til Opplæringsloven §9a-1: Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Råd til medelever: Tør å melde i fra! Tør å gi mobberen motstand! Tenk om det var deg?

4 råd til lærerne

• Prioriter relasjonsarbeid med klassen foran alt.
• Kjeft fungerer sjelden og skaper kun distanse. Snakk med – ikke til.
• Innfør “snitcheplikt” (om det er noen som ikke har det bra).
• Sørg for at det er gøy å gå på skolen. Tenk hvis alle gledet seg til å gå på skolen hver dag.

Når du har det gøy blir du glad. Når du er glad kan det aller meste bli gøy.
(Eddy Lyshaug)

Kathrine Neegaard og Eddy Lyshaug jobber sammen hos #folkavdefleste.no. 

Trenger du noen å snakke med?

Kanskje er du en som utsetter andre for uønsket oppførsel, og trenger hjelp til å endre på dette? Eller kanskje er du en som ikke har det så bra på grunn av måten andre er mot deg? 

Vit at det finnes mange voksne, bl.a. på skolen, som kan hjelpe – både med dette og andre ting. Det gjelder bl.a. lærerne dine, og i tillegg så finner du en oversikt over elevtjenesten her.