Da utviklingsminister Åsmund Aukrust kom for å holde foredrag om Norges rolle i en urolig verden, var det ungdommenes egne erfaringer og bekymringer som satte tonen.

Sama Seifeddin og Isabella Visco Rosenkilde fra Vg3 studiespesialisering ønsket ham velkommen. Allerede i åpningsinnlegget kom det et spørsmål som hang i luften resten av timen:

– Vi er 18 år, og ute i verden skjer det mye som skremmer oss. Daglig bombarderes vi på sosiale medier av sult, krig og fattigdom. Jeg er født i Syria. Da jeg vokste opp der, startet krigen, og jeg har sett hvordan fattigdom, sult og utrygghet preger både meg og andre. I dag opplever altfor mange det samme. Det føles utrygt. Hvordan skal vi klare å bli gode voksne i dette samfunnet? spurte Sama.

F.v Isabella Visco Rosenkilde, Åsmund Aukrust og Sama Seifeddin. Greåker vgs.

To kriger i fokus

Aukrust svarte at mye av hans arbeid handler om hvordan Norge kan bidra til å løse konflikter.
– Nå er det særlig to kriger vi retter oppmerksomheten mot: Ukraina og Gaza. Hvis vi i Norge skal fortsette å ha det trygt, er vi avhengige av fred rundt oss. Derfor bruker regjeringen mye tid på utenrikspolitikk og dialog med land som Ukraina og USA, sa han.

Demokrati som motkraft

Med stortingsvalget rett rundt hjørnet oppfordret utviklingsministeren ungdommene til å bruke stemmeretten sin.
– Det viktigste motsvaret vi har til urolighet i verden er demokratiet. I enkelte land må folk kjempe for muligheten til å stemme, så benytt dere av retten dere har, oppfordret han.

Han la til at det ikke er Fremskrittspartiet som er Arbeiderpartiets store hovedmotstander, men sofaen. 

Utviklingsminister Åsmund Aukrust skapte engasjement med foredraget sitt. Greåker vgs.

Vanskelige spørsmål fra salen

Elevene lot seg ikke nøye med generelle svar. De ville vite mer:

• Ser vi starten på en tredje verdenskrig – og er Norge i fare?
• Er det avgjørende for Norges fremtid å støtte Ukraina?
• Hva skal til for at Norge skal gi penger i en konflikt?
• Vil du si at det foregår et folkemord i Gaza?

Møtet ble et eksempel på at ungdom ikke bare lytter, men også stiller krav til de som styrer.