Ikke kall søppel for søppel!

Mandag 8. mars holdt professor Ole Jørgen Hanssen ved NORSUS et foredrag for klasse 1STH, gjennom Teams. Hanssen er professor i fornybar energi og sirkulærøkonomi. Temaet som ble tatt opp var bærekraftig utvikling, problemer som kan oppstå og forslag på hva vi kan gjøre for å forhindre klimaendringene.

I disse tider måtte professor Ole Jørgen Hanssens besøk i 1H foregå digitalt. Han fortalte om hvordan NORSUS (tidligere Østfoldforskning) arbeider med bærekraft og sirkulærøkonomi. Magne Aasbrenn  

Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva kan det å ikke ta miljøutfordringene på alvor føre til, spesielt i Norge? Hvordan kan vi selv bidra til en mer bærekraftig utvikling? Hvor mye avfall kaster vi, og hvor mye går til ombruk eller gjenvinning? Hvor mye og hvordan reiser vi? Dette er noen av spørsmålene som var utgangspunktet for foredraget. 

Økosystem i ulage

Først snakket Ole Jørgen Hanssen om hvordan klodens økosystem er i ulage og hvordan verdens befolkning kommer til å bli dobbelt så stor i 2050 sammenlignet med 2000. Han sa også at det er viktig at vi reduserer den samlede miljøbelastningen til minst det halve.I samarbeid med Amanda Fallenius har Ameer Sahla framstilt sin tolkning av bruk-og-kast-samfunnet Amanda Fallenius og Ameer Sahla

Et stort problem er at vi ikke har tatt miljøutfordringene på alvor, og at nordmenn ikke tror at klimaendringene vil ramme Norge. Klimaendringene kan føre til ulykker som flommen på Østlandet i 2013, store nedbørsmengder har ført til flom flere steder på Østlandet. Hvis vi ikke tar klimaendringene på alvor, kan flere naturkatastrofer skje.

  

Ole Jørgen Hanssen sier også at bærekraft er satt sammen av tre deler, sosial, økonomi og miljø. Han fortsetter med å fortelle om FNs 17 bærekraftsmål og hvordan de henger sammen.

Søppel er en ressurs

Vi driver med for lite ombruk og reparasjon av produkter og vi kjøper veldig mye. Mye av det vi bruker går til forbrenning istedenfor gjenvinning. Han sier at vi kan bruke produkter på nytt eller bruke materialene produktet er laget av til å lage noe nytt, istedenfor å utvinne jomfruelige råvarer.

- Hver enkelt person kan bidra til å lage en mer bærekraftig utvikling, sier Hanssen.

- Vi kan passe på hvor mye mat vi spiser og kaster, og hvor mye tekstiler vi kaster. I Norge er det 42,3 kg. matsvinn per innbygger og år. Når det gjelder klær, er ull mye bedre å bruke fordi det er et naturprodukt og det trengs ikke å vaskes så mye som andre tekstiler. Vi i Norge kan også produsere ull selv. Vi kan passe på å være flinke til å sortere avfallet vårt.

Et av lysbildene Ole Jørgen Hanssen presenterte, viser hvor mye mat hver nordmann kaster i året. Gjennomsnittlig 42,3 kilo! Ole Jørgen Hanssen  

- I Fredrikstad gjenvinner vi ikke matavfall og tekstiler i stor nok grad. Selv om Fredrikstad er Norges sirkulærøkonomi-hovedstad, og vi er flinke til å gjenvinne andres avfall. Problemet er hva vi gjør med vårt eget. Vi må passe på hvor mye og hva slags energi vi bruker, og passe på hvor mye og hvordan vi reiser. Hvis vi slutter å sløse og kaste ting som ikke er ødelagt, kan det hjelpe med å redusere utslippene våre. Altså ikke kjøpe mer enn nødvendig, ikke vaske mer enn nødvendig og ikke kaste mer enn nødvendig.

Foredraget ble avsluttet med at vi elever, gjorde klar noen spørsmål som professoren svarte på direkte på Teams. Et av spørsmålene var hvordan har korona pandemien påvirket vår innsats på å bli mer bærekraftige? Positivt eller negativt?

Klasse 1StuH syntes dette var et godt og lærerikt foredrag som ble framført på en spennende og god måte. Vi takker Ole Jørgen Hansen for et fint foredrag.

Teksten er skrevet av Nafiso Abdullahi, Amanda Fallenius, Daniel Friis-Lund, alle elever fra 1StuH.