KOMMUNIKASJON OG KULTUR 1 OG 3:
Kommunikasjon og kultur er et aktuelt fag som inneholder emner og perspektiver fra både språkfag, samfunnsfag og mediefag. I en globalisert og digitalisert verden trenger vi kompetanse som kan hjelpe oss til å kommunisere effektivt og hensiktsmessig både innenfor egen kultur og med mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen.
Å kommunisere er noe vi gjør hele tiden, både verbalt og ikke-verbalt. Det vi uttrykker med ord, klærne vi går med og musikken vi lytter til, er såkalte identitetsmarkører. Gjennom identitetsmarkørene uttrykker vi hvilke større og mindre kulturfellesskap vi tilhører. Noen ganger uttrykker vi dette bevisst, men det skjer også ubevisst.
Programfaget Kommunikasjon og kultur legger opp til ulike arbeidsmåter der du som elev blant annet får reflektere individuelt og sammen med andre. Vi undersøker ulike kulturuttrykk, både de du kan være kjent med fra før, og andre du i mindre grad kjenner til. I tillegg skal du produsere egne tekster av ulikt slag.
På Malakoff tilbyr vi kursene KK1 på VG2, og fordypningskurset KK3 på VG3.
Se video om faget:
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 OG 2:
Medie- og informasjonskunnskap er for deg som vil forstå hvilken rolle mediene har i samfunnet vårt, enten det er sosiale medier og strømmetjenester, film, tv, radio og aviser. Vi ser på hvordan mediene påvirker oss og hvorfor de er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Og ikke minst; Vi jobber med praktiske oppgaver innenfor medieproduksjon; Video, lyd, bilde og tekst. Vi legger vekt på journalistisk metode, kritisk tenking og kildekritikk. Vi ønsker at du som elev skal få prøve deg på ulike oppgaver innenfor flere sjangre og utvikle evner og talent både individuelt og i samarbeid med andre.
Lærerne i mediefag på Malakoff har selv jobbet som journalister og kjenner mediebransjen. Programfaget består av to årsenheter, der Medie 2 bygger på Medie 1.
Se video om faget:
MARKEDSFØRING 1 OG 2:
Hvilken rolle har bedrifter i samfunnet, og hva gjør bedrifter for å få deg til å kjøpe sitt produkt? Markedsføring går ut på å tilby riktig produkt til rett pris, på rett sted og med riktig reklame. Da oppnår markedsføreren fornøyde og lojale kunder. I løpet av skoleåret vil du løse flere oppgaver med case fra næringslivet, og på den måten lære hvordan markedsføreren tenker og hjelper bedriftene.
Hvordan kan bedrifter lykkes i en verden med stadig økende konkurranse? I markedsføring 2 lærer du hvordan bedrifter kan jobbe for å bli miljøvennlige, du skal gjennomføre din egen markedsundersøkelse og du lærer hvordan du kan planlegge for suksess i en bedrift. Fremtidens varer og tjenester bidrar til en bedre og mer bærekraftig verden, samtidig som kunden får en positiv opplevelse gang etter gang.
SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK:
I dette faget har vi fokus på historie, politikk, økonomi og sosiale forhold i Storbritannia, USA og relevante engelsk-språklige land. Emnene belyses via fagtekster, skjønnlitterære tekster, dokumentarer og filmer - også knyttet til aktuelle hendelser i nyhetsbildet. Du får både muntlig og skriftlig karakter i faget.
HISTORIE OG FILOSOFI:
Historie og filosofi er et fag der du lærer om menneskene i ulike tider, hvordan de levde og hvilke tanker som satte sitt preg på dem - og hvordan disse tankene gjør seg gjeldende i dag. Dette er faget for deg som liker å diskutere spørsmål som har mange mulige svar. Gjennom varierte arbeidsformer som analyse av kilder, filmer, lyd og ekskursjoner i virkeligheten og på internett, vil du opparbeide deg evnen til å se de store sammenhengene og tenke kritisk om det som blir presentert, blant annet gjennom mediene.
Se video om faget:
POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER:
I politikk og menneskerettigheter lærer du mer om hvordan det norske og det internasjonale samfunnet fungerer. Du lærer å analysere politiske prosesser, og du vil oppleve at du forstår mer av verden rundt deg. Faget handler også om maktforholdene i samfunnet, både i Norge og verden, og hvordan enkeltmennesket kan påvirke ulike politiske beslutningsprosesser. Faget passer for deg som er samfunnsinteressert og som ønsker forstå mer av nyhetsbildet. Problemstillinger vi diskutere er for eksempel: Hvem har makt i Norge i dag? Hvorfor velger mange å la være å stemme ved valg? Har mediene stor makt?
Se video om faget:
SOSIALKUNNSKAP:
Sosialkunnskap er et fag som handler om samfunnet og samspillet mellom individ og samfunn. I dette faget får du innsikt i hvordan vi utvikler oss fra barndom til alderdom, og hvordan velferdsstaten fungerer. Et annen hovedområde er hva som er årsakene til velferdsforskjeller og sosiale problemer i Norge. I løpet av året blir du blant annet kjent med temaer som oppvekst, alderdom, menneskerettigheter, kriminalitet og rusmisbruk. Samfunnsvitenskapelig metode er også et fokus i faget, og i løpet av året gjennomgår vi større og mindre prosjekter knyttet til dette. Faget er preget av arbeid med ulike caser, gruppeoppgaver, metodeprosjekter, diskusjoner, samt individuelt arbeid.
Se video om faget:
Sosiologi og sosialantropologi:
Sosiologi betyr læren om forholdet mellom mennesker. I sosialantropologien sammenlikner vi samfunn og kulturer. Dette er faget for deg som har lyst til å lære mer om samspillet mellom enkeltindivider og samfunn, og hvordan samfunnsvitenskapelige tenkemåter og teorier kan forklare ulike samfunnsfenomener. Temaer vi jobber med er sosialisering og medborgerskap, kulturforståelse, samfunnsutvikling og sosial ulikhet.
Sosiologi og sosialantropologi er svært nyttig for alle samfunnsinteresserte elever, og kanskje spesielt for dem som har planer om å studere fag som for eksempel sosiologi, sosialantropologi, juss, statsvitenskap, historie, journalistikk og medievitenskap. Det egner seg ellers i alle yrker der man arbeider med mennesker, som for eksempel i politiet, skolen, helse og omsorg.
Arbeidsmetodene i sosiologi og sosialantropologi er varierte og elevaktive. Det arbeides både individuelt og i grupper, muntlig og skriftlig. Akademisk skriving, klassediskusjon, gruppearbeid, prosjektarbeid og aktiv bruk av digitale verktøy er noen av de arbeidsformene som blir tatt i bruk.
Rettslære:
Om du har tenkt til å bli advokat, jurist, saksbehandler eller ikke, er faget nyttig både i
privatlivet og i de fleste yrker. Som student ved universitet og høyskole, vil du ha fagemner som har juridisk metode som grunnlag for faget. Her vil du ha en stor fordel av å ha hatt juss før.
Rettslærefaget skal bidra til at man kan se en sak fra flere sider, få frem rettigheter, plikter, påbud og forbud og ikke minst lære å formulere seg juridisk. Du må ha både muntlige og skriftlige ferdigheter.
Å bruke rettsregler vil si å finne fram i lovverket, tolke paragrafer (§), utøve rettslig skjønn, bruke faguttrykk og vurdere hvordan rettsspørsmål kan avgjøres på bakgrunn av det.
Vi ser på og bruker tidligere dommer som blir knyttet til virkelighetsnære situasjoner på samme måte som gjennomføringen av en rettssak i domstolene.
Aktuelle rettsområder i faget er strafferett, arverett, erstatningsrett, kjøpsrett, arbeidsrett, familierett, avtalerett, forvaltningsrett og menneskerett.
Se video om hvilke metoder de jobber med i faget: