Når utryggheten brer seg i samfunnet, merker vi det – i kroppen, i relasjonene våre, og i måten vi tenker om hverandre.

Vi står overfor en tid med økende uro. Krig og konflikter skaper utrygghet, økonomisk usikkerhet påvirker hverdagen vår, klimakrisen eskalerer, og teknologiske endringer utfordrer samfunnsstrukturen vi kjenner.

• Hjernen kan begynne å jobbe på høygir – den leter etter løsninger, men uten en klar vei videre kan det føre til konstant stress.
• Du kan bli mindre beslutningsdyktig – det føles tryggere å gjøre ingenting enn å ta feil valg.
• Du kan begynne å trekke deg unna folk – mange holder ting for seg selv, men det kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.
• Du kan bli mer defensiv eller irritabel – stress kan gjøre at vi ser problemer der det ikke er noen, eller at vi avviser hjelp vi egentlig trenger.
• Fellesskapet rundt deg kan svekkes – i tider med uro ser vi ofte at mistillit og splittelse øker. Når vi føler oss truet, leter vi etter fiendebilder i stedet for løsninger.

Langvarig usikkerhet kan gjøre oss mer urolige, stresset, sårbare og mindre tillitsfulle. Det svekker dømmekraften vår, og øker risikoen for psykiske lidelser. Når mennesker ikke føler seg trygge, søker de enkle svar og tydelige fiender.

Dette tærer på evnen vår til å stå i motgang – både som enkeltmennesker og som samfunn.

Sjekkliste for psykisk beredskap