Å skape ei jord i god hevd har i generasjoner vært målet for enhver dyktig
agronom. Gårdbrukere flest har vært innforstått med at naturen er kompleks,
og at det er mange faktorer som er med på å bygge opp god hevd.
De siste 8 - 10 årene har ord som jordhelse, jordliv og regenerativt landbruk
har fått mye oppmerksomhet her i landet.
Ordet regenerere kommer av latin og kan oversettes med å gjenskape,
gjenoppbygge.
Prof. Dr. K. O. Bjørlykke skrev allerede for 100 år siden:
Siden oppdagelsen av kunstgjødselstoffene for ca. 50 år siden, har jord-
kulturen for en tid antat en noget ensidig kemisk retning, som man i nutiden kommer litt og litt bort fra.
For jordens hævd synes også bakterielivet at spille en viktig rolle, men
herom vet man dog til dags dato ikke stort.
(Landbruksboken, Kristiania 1919 s. 71-72)
Nå, godt 100 år senere, har vi tilegnet oss en del mer kunnskap om livet i
jorda. Samtidig må vi erkjenne at mekanismene og samspillene i molda er så
avanserte, at vi trolig bare forstår en brøkdel av det som foregår der. Dette
heftet må sees som en underveisrapport om et fagfelt i rask utvikling. Vi må
derfor regne med at noe av det som her presenteres etter hvert blir foreldet.
Denne nye agronomien utfordrer oss til å «avlære» deler av den etablerte
kunnskapen om god jordbruksdrift. Slik sett opplever vi et paradigmeskifte.
Mye tyder på at ved å ta mer hensyn til jordbiologien, vil vi kunne fange mer
karbon, bygge god jordstruktur, få gode og næringsrike avlinger og samtidig
redusere behovet for gjødsel og plantevernmidler. Dette er riktig spennende.
Heftet består av to hoveddeler. Del 1 omtaler det teoretiske grunnlaget, mens
del 2 tar for seg praktiske tiltak.
Vi håper heftet kan inspirere til å bli bedre kjent med det avanserte universet
som vi finner under føttene våre.