Verneverdige bygg
Noen verneverdige bygg er formelt vernet – de er regulert til bevaring gjennom Plan- og bygningsloven. Andre verneverdige bygg er ikke formelt vernet, men kan ha anerkjent verneverdi gjennom SEFRAK-registeret (les mer om SEFRAK på Riksantikvarens nettsider), kommunens kulturminneplan eller annet. Ikke alle verneverdige kulturminner er kartlagt, og bygg og anlegg kan ha stor verneverdi uten å være nevnt i noe register eller kartlegging.
Hva menes med et fredet eller verneverdig bygg eller anlegg?
Hva kan fylkeskommunen hjelpe deg med?
Eiere av verneverdige bygg og anlegg har ansvar for å vedlikeholde og pleie sine kulturminner. Dette kan de få hjelp til. Kommunen har ansvaret for å følge opp de fleste verneverdige hus, men fylkeskommunen kobles på i mange saker og kan komme på befaring, gi råd om vedlikehold og informere om saksbehandlingsrutiner.
Dette må du søke om
Bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven har bestemmelser for hva du som eier har lov til å gjøre. Hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige og gamle bygningsdelene og detaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Alle arbeider utover vanlig vedlikehold er søknadspliktige. Hva som er vanlig vedlikehold kan være vanskelig for eier å avgjøre, men prinsippet er at endringer av alle slag er søknadspliktige.
Ta kontakt om du trenger veiledning
Mange hus har anerkjent verneverdi uten å være formelt vernet. Ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen om du lurer på om arbeidene du planlegger er søknadspliktige. For SEFRAK-registrerte hus og bygg som er eldre enn 1850 må verneverdien alltid vurderes grundig før det gis bygge- eller rivetillatelse.
Du kan få penger til å reparere
Eiere av verneverdige bygg og anlegg kan søke fylkeskommunen om tilskudd til istandsetting. Her er de viktigste tilskuddsordningene: