Praksisprinsipper

Dette rammeverket er vedtatt for Viken fylkeskommune, og gjelder inntil videre for Østfold fylkeskommune.

Et praksisprinsipp sier noe om hva som øker sannsynligheten for at lærlingen lærer og utvikler seg best mulig. Praksisprinsippet gir ingen instruksjon på hvordan, men gir likevel retning og er et utgangspunkt for refleksjon og dialog i profesjonsfelleskapet rundt utvikling av god pedagogisk praksis.  

Prinsippene nedenfor er utledet fra hva som kjennetegner god læring og utvikling og bygger på menneskesynet og holdningene i Viken. De er formulert ulikt for de ulike aktørene i bedriftsopplæringen (instruktør, lærebedrift og fylkeskommunen), men er nært koblet til hverandre og skal samlet bidra til lærlingens læring og utvikling.  
 
Fylkeskommunen skal sammen med opplæringskontor og den enkelte lærebedrift bruke prinsippene til å utvikle praksis med utgangspunkt i egen kontekst. Prinsippene nedenfor er utvalgte eksempler knyttet til viktige sider ved læring og utvikling, utledet fra revidert læreplanverk og relevant forskning på ulike nivåer i skole- og bedriftsopplæring. 

Rammeverk for læring og ledelse i bedriftsopplæring i Viken
Kjennetegn på god læring og utvikling   Praksisprinsipp for instruktører   Praksisprinsipp for ledere lærebedrift  Praksisprinsipp for fylkeskommunen  
Lærlingen opplever å bli møtt med høye forventninger.  Instruktøren har høye ambisjoner for lærlingen og uttrykker tro på at de kan lære mye og stadig mer.   Ledelsen har høye forventninger til instruktørene og lærlingene. Lederne bidrar til at instruktørene styrker sin forståelse av sammenhengen mellom høye forventninger og læring.   Fylkeskommunen har høye forventninger til at alle lærebedrifter legger til rette for at lærlingen får utnyttet sitt læringspotensial.  
Lærlingen opplever utfordringer og mestring.  Instruktøren kjenner lærlingens utvikling og ståsted, og tilpasser aktiviteter og nivået til lærlingen.  Ledelsen sikrer at instruktørene har informasjon om lærlingens utvikling og ståsted, og bruker egnede verktøy og metoder for å tilpasse opplæringen.  Fylkeskommunen bidrar til at lærebedriften har oversikt over lærlingens ståsted ved overgangen til læretid. Fylkeskommunen etterspør hvordan lærebedriften legger til rette for læringsprogresjon.  
Lærlingen er hovedaktør i egen læring.  Instruktøren gir veiledning og legger til rette for at lærlingen aktivt medvirker i sin opplæring.  Ledelsen legger til rette for at profesjonsfellesskapene medvirker til at lærlingen er aktiv i sin egen opplæring.  Fylkeskommunen bistår lærebedriftene i hvordan de kan legge til rette for at lærlingen er aktiv i egen opplæring.  
Lærlingen reflekterer over egen læring, og bruker denne forståelsen til å utvikle egne læringsstrategier.  Instruktøren legger til rette for at lærlingen reflekterer over, og utvikler varierte læringsstrategier.  Ledelsen bruker profesjonsfellesskapene til å styrke bevisstheten om at lærlingene benytter ulike læringsstrategier.  Fylkeskommunen bistår lærebedriftene i hvordan de kan utvikle lærlingenes læringsstrategier.  
Lærlingen opplever variasjon i arbeidsoppgaver, metoder og vurderingsformer.  Instruktøren varierer arbeidsoppgaver, metoder og vurderingsformer.  Ledelsen legger til rette for at instruktører utvikler og bruker varierte metoder og vurderingsformer, samt gir lærlingen varierte arbeidsoppgaver.  Fylkeskommunen bistår lærebedriftene i hvordan de kan variere metoder og vurderingsformer, og legger til rette for deling av god praksis.  
Lærlingen opplever det som trygt å prøve og feile.  Instruktøren legger til rette for at det skal være trygt for lærlingen å prøve og feile.  Ledelsen sikrer at profesjonsfellesskapene er en arena der det er trygt å dele gode og dårlige erfaringer og reflektere sammen for utvikling av bedre praksis.  Fylkeskommunen etterspør hvordan lærebedriftene jobber med å skape en kultur for å prøve og feile og gir nødvendig støtte.  
Lærlingen vet hva som skal til for å lære mer.  Instruktøren gir hyppige tilbake- og fremovermeldinger som lærlingen forstår og kan bruke.  Ledelsen bruker profesjonsfellesskapene til å utvikle kvalitet i tilbake- og fremovermeldinger.  Fylkeskommunen etterspør lærebedriftens systematikk for tilbake- og fremovermeldinger og veileder i hvordan kvaliteten kan utvikles.  
Lærlingen opplever å bli anerkjent og sett på som en faglig og sosial ressurs på arbeidsplassen.  Instruktøren legger til rette for at lærlingen utvikler seg som menneske, og bidrar i arbeids- og læringsmiljøet.  Ledelsen legger til rette for at profesjonsfelleskapet utvikler seg, og forventer at alle bidrar til et godt arbeids- og læringsmiljø.  Fylkeskommunen forventer, og følger opp, at lærebedriftene sikrer et trygt og godt arbeids- og læringsmiljø for lærlingene.  
Publisert 17.12.2023 00.38
Sist endret 17.12.2023 00.38