Brynjard Rønningen ønsker velkommen til medvirkningsmøtet Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

Det er morgen onsdag 26. februar, og representanter for skoleledere, skoleansatte, elevråd og ungdomsråd er samlet på Scandic Hotel City i Fredrikstad for å snakke om hva som er viktig når det skal lages ny(e) videregående skoler i Fredrikstad.

Det er godt kjent at det er bygningsmessige utfordringer ved Glemmen og Fredrik II videregående skoler, og det er behov for nye lokaler for å huse elever og ansatte fra begge skolene. I tillegg vedtok fylkestinget i desember et nytt opplæringstilbud og skolestruktur der flere utdanningstilbud flyttes fra Sarpsborg til Fredrikstad.

Brynjard Rønningen. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

– Bakgrunnen for det nye opplæringstilbudet og skolestrukturen er at Østfold fylkeskommune har en presset økonomi og at elevtallet er synkende. Dessuten er det for mange elever som ikke kommer inn på førsteønsket sitt når de søker videregående opplæring. Det gjør at opplæringstilbudet må tilpasses arbeidslivet og samfunnets behov, og elevenes ønsker, forklarer Brynjard Rønningen, direktør for opplæring og kompetanse i Østfold fylkeskommune.

Det er fortsatt åpent

Klokken blir 8:30 og roen senker seg i salen. Rønningen ønsker velkommen til medvirkningsmøtet.  

– I dag skal vi høre stemmen til dere som er i klasserom og verksteder, den stemmen må fram. Det er dere som vet hvordan hverdagen kommer til å bli, og den vi skal sørge for å bringe videre til politikerne, sier Rønningen i sin innledning.

Det er allerede tenkt mange tanker om fremtidig skoleløsning i Fredrikstad. Lenge var planen å bygge en ny skole på Værste og å rehabilitere Glemmen videregående. I forbindelse med arbeidet ny skolestruktur ble det lagt frem forslag om løsninger for både en og to nye videregående skoler. Rønningen oppfordret salen til å legge disse tankene til side. Her er ingenting skrevet i stein. Likevel har han en klar oppfordring til lærere og elever:

– Vi kan ikke skape skoler vi ikke har råd til å drifte og å bygge. Vi må være nøkterne slik at det vi bygger gir bedre kvalitet for alle, sier han.

Flest mulig skal fullføre og bestå med gode resultater

Etter innledningen er det gruppearbeid. Gruppene skal diskutere fire forskjellige spørsmål knyttet til hvilke faktorer som er viktige for fremtidens Fredrikstadskole, om den skal bestå av en eller to skoler, og hvordan en løsning med to skoler kan se ut.

– Det som er viktig å tenke på er at vi skal velge en skoleløsning der flest mulig elever fullfører og består videregående opplæring, med gode resultater, sier Anne May Sandvik Olsen. Hun er seniorrådgiver i avdeling opplæring og kompetanse i Østfold fylkeskommune og ledet gruppeoppgavene. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

Vanskeligere å se eleven, men større fagmiljøer og bedre samarbeid med næringslivet?

Salen deler seg, og ansatte og ungdom trekker i hver sine rom. Fordeler og ulemper diskuteres. Hos de ansatte går diskusjonen rundt bordene.

Det var engasjerte diskusjoner hos lærergruppene Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

– Forskning viser at andelen fullført og bestått går ned på store skoler, for det tar lenger tid før man ser elevene. På en mindre skole er man tettere på. Det er mulig å få til på en stor skole også, men det krever at organisasjonen ikke blir for topptung, sies det i en gruppe når de diskuterer ulempene ved en stor skole.

– Det blir større fagmiljøer med større ekspertise, og det blir lettere å samarbeide med næringslivet når det ikke blir konkurranse om samarbeid mellom skolene, sies det i samme gruppe når fordelene ved en stor skole skal diskuteres.

–Uansett modell burde det være bedre samarbeid mellom skolene om gjennomføring, tilhørighet og læringsmiljø.

Det viktige elevdemokratiet

Hos elevene er det ikke mindre engasjement. Her går diskusjonen om skoledemokrati og medvirkning, og ungdommen er enige om at elevenes tilgang til skolens ledelse er viktig. De er også opptatt av bevisstheten rundt elevrådet og elevrådets rolle, og er delt i synet på om det er en stor eller to mindre skoler som vil gi sterkest elevdemokrati.

Men hvilke andre fordeler og ulemper er det ved to skoler?  Også her debatteres det for begge løsninger, og det er ikke lett å oppsummere når saken skal belyses fra flere ulike sider. Hos en av gruppene diskuterer de seg fram til en oppsummering.

Elevene var særlig opptatt av elevdemokrati. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

– Fordelen med to skoler er at det blir bedre elevtjeneste og bedre oppfølging av den enkelte eleven. Du kan velge mellom ulike miljøer, for eksempel om du har blitt mobbet på ungdomsskolen. Dessuten er det enklere for en liten ledelse å endre praksis, er oppsummeringen fra en gruppe.

–Ulempen ved to skoler er at det kan bli trangere økonomi fordi driften blir dyrere. En fordel med en stor skole er at man kan få bedre tilbud, f.eks. gjennom flere idretter på idrettslinja. Og kanskje blir det mer attraktivt å være rektor om man kan si at man er rektor på Nordens største skole, men vil lærerne trives med å jobbe på en så stor skole?

Når dagen er over, har det kommet mange innspill til fremtidens skoleløsning i Fredrikstad. Alle gruppene har sendt sine svar på diskusjonsoppgavene inn gjennom en digital løsning.

Yngve Dramstad. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

 – Jeg har gått rundt og hørt mange gode diskusjoner rundt bordene, noen problemstillinger har vi også diskutert i plenum. Innspillene fra gruppene er med på å danne grunnlaget for anbefalingen vi skal gi til fylkeskommunedirektøren. Det er hun som skal avlegge fylkeskommunens innstilling til politikerne, sier Yngve Dramstad.

Han leder koordineringsgruppen som følger opp implementeringen av fylkestingets vedtak om nytt opplæringstilbud og skolestruktur. Valg av skoleløsning i Fredrikstad er en av problemstillingene gruppen jobber med, og det er de som skal gå gjennom alle innspillene som har kommet i medvirkningsrunden.

Dette møtet var ett av flere medvirkningstiltak. Også rektorer, elever i ungdomsskolen, verneombud og tillitsvalgte har gitt sine innspill. Fylkeskommunedirektøren legger frem sin innstilling til skoleløsning i Fredrikstad tirsdag 11. mars. Deretter skal den behandles i flere politiske utvalg, før endelig beslutning fattes i fylkestingets møte 10. april 2025.

Etter at fylkestinget har vedtatt om den nye løsningen vil bestå av en eller to skoler, vil det bli flere medvirkningsrunder om hvordan den endelige løsningen skal bli, med utgangspunkt i foregående medvirkningsrunder og fylkestingets vedtak.  

Les mer om skolesituasjonen i Fredrikstad.

Les mer om nytt opplæringstilbud og skolestruktur.

Fire om medvirkningsmøtet

Håkon Standal, lærer og tillitsvalgt ved Fredrik II videregående skole

Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

–  Dagen har vært bra, og det er veldig bra at man i tillegg til elever fra videregående også får innspill fra elever i ungdomsskolen. Det er viktig at man sikrer god medvirkning, og mange ansatte ved skolene føler de har hatt for kort tid til diskusjoner før denne dagen.

– Jeg håper man tar seg god nok tid til å vurdere ulike alternativer før man gjør et valg. Velger man to skoler, er det jo av stor betydning hvilke utdanningsprogram skal tilbys ved de to skolene. Jeg håper resultatet blir en god skoleløsning for Fredrikstad.  

Geir Nordmann Andersen, lærer ved Greåker videregående skole

Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune

– Det har vært nyttig, det er dette som er fremtiden for ungdom i Fredrikstad. Skolen er grunnpilaren i samfunnet vårt, det er gratis, gir like muligheter og bør være den viktigste prioriteten i samfunnet vårt – særlig i Nedre Glomma der vi har mange ungdommer med dårlige forutsetninger, og skole gir mulighet for sosial mobilitet.

–Det er vanskelig å vite hva som skjer om ti år. Vi står ovenfor store utfordringer i samfunnet, og det er viktig å diskutere hva skolen skal være i de utfordringene. Skal vi nå målene må alle skolene stå samlet om felles løsninger for Fredrikstadungdommen. Jeg har akseptert at Greåker skal legges ned, selv om jeg ikke var enig. Nå må vi se fremover.

Tobias Wright Ek (17), medlem av ungdomsrådet i Råde

Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

– Det har vært veldig fint. Det har vært gode debatter, gode innblikk, gode argumenter og en god gjeng med gode ideer. Det viktigste for meg er at vi har delt meningene våre og til de vi representerer om skoler, administrasjon og elevråd.

 – Jeg håper dette resulterer i en god løsning vi og fremtidige elever kan være fornøyde med, og som er god og solid for elever, lærere og fylkeskommunen.

Adele Bonacucina (18), elevrådet ved Glemmen videregående skole

Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

 – Det har vært veldig lærerikt og kjekt at vi får være med og si våre meninger. Det er også viktig å høre hva politikere tenker og å få vedtaket forklart. De står jo ikke i skolehverdagen selv, men tar beslutninger.

 – Jeg håper at både elever og ansattes mening, de som er berørt, får medvirke til sin hverdag.