Fikk oppleve utenforskap i praksis

Hvordan finner du veien uten å se? Eller tar bussen når du sitter i rullestol? Det fikk politikere og ansatte i Østfold fylkeskommune selv oppleve da de deltok på Mind the Gap, en workshop om universell utforming og inkludering. 

– Når vi skal bestemme ting som griper inn i hverdagen til folk, må vi huske på de utfordringene vi har fått et lite innblikk i dag, sier kursdeltaker Lena Marie Westlien Kristiansen. Hun er medlem av hovedutvalget for samferdsel, klima og miljø.

Personer med bind for øynene lytter til det personer uskarpe i forgrunnen sier. - Klikk for stort bildeKursdeltakerne startet dagen i mørket. Kursholder Ola Harald Svenning (t.v) og funkiscoach Ragnhild Skovly Hartviksen fortalte historier om utenforskap. Frps Lena Marie Westlien Kristiansen satt lyttende mellom pensjonistpartiets Per-Kristian Dahl og Mattis Minge fra Senterpartiet. Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

En start i mørket

Det er tidlig morgen tirsdag 7. oktober. I et klasserom på Glemmen videregående skole i Fredrikstad har medlemmene i hovedutvalget for samferdsel, klima og miljø startet dagen med bind for øyene. Ingen stoler er satt frem, men det er bare å hente seg en. De fleste blir dog stående i hesteskoen rundt kursholder Ola Harald Svenning og funkiscoach Ragnhild Skovly Hartviksen fra Ekskurs, som forteller politikerne historier om utenforskap. 

– Vi ønsker å invitere deltakerne inn i livet til personer med funksjonsnedsettelser. Det er først når man får kjenne det på kroppen, at man kan forstå hva barrierer faktisk betyr, sier Svenning.

Den erfaringsbaserte workshopen Mind the Gap skal føre til økt bevissthet rundt universell utforming, inkludering og mangfold. Gjennom kurset, som ble startet av Norges Handikapforbund, kommer kursdeltakerne tett på personer med funksjonsnedsettelser, både gjennom samtale og opplevelser. 

I løpet av formiddagen får deltakerne både innsikt og opplevelser i det å være blind, før de gruppevis får mulighet til å spørre «sin» funkiscoach om alt de måtte lure på. Deretter tar gruppene bussen til sentrum for å oppleve tilgjengelighet i praksis. 

personer sitter mot hverandre i ring, en i rullestol, resten på vanlige stoler. - Klikk for stort bildeKursdeltakerne hadde lov til å spørre «sin» funkiscoach om alt de lurte på. Det eneste kriteriet var at det som ble delt i gruppen forble i gruppen. Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

Små hindringer kan skape stort utenforskap

Funkiscoachene som blir leid inn av Ekskurs i forbindelse med workshopene har varierende erfaring med kursvirksomhet. For Anne-Lise Nilsen er det første gang som coach, og ikke minst første gang hun skal ta bussen med rullestol.

– Jeg er spent på om jeg i det hele tatt kommer meg inn på bussen, om rampen kommer automatisk ned, eller om sjåføren må ut i regnet for å ta den ned. Gidder han det, undrer hun.

Portrettbilde av Anette Westberg - Klikk for stort bildeAnette Westberg er ansvarlig for universell utformning i Østfold fylkeskommune. Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

For der funksjonsfriske mennesker bare går inn døren på bussen, er Anne-Lise avhengig av hjelp og ofte mer tid. Det kan skape ubehagelige situasjoner og gjør det ekstra utfordrende å ha en funksjonsnedsettelse, utdyper Anette Westberg. Hun er ansvarlig for universell utforming hos Østfold fylkeskommune og en av initiativtakerne til at kurset for første gang holdes i fylket.

– Du må alltid ha en plan A, B eller C hvis det oppstår fysiske hindringer. Alt fra hvor du skal plassere deg med rullestolen blant stolene som allerede står rundt bordene til å måtte gå bakveien inn spisesteder og butikker, påpeker Westberg.

Anne-Lise Nilsen har mer enn en gang måtte ta veien gjennom kjøkkenet for å komme seg inn på restauranter, på grunn av utfordringer med hovedinngangen.

– Det er ikke særlig hyggelig, og man føler seg ikke veldig velkommen. Så forstår jeg at gamle bygg kan være vanskelige å gjøre helt tilgjengelige, men for nye bygg har vi ingen unnskyldning. De bør være universelt utformet fra start, sier hun.

Anette Westberg påpeker at vi må tenke over hvem samfunnet egentlig er laget for.

– Hvis du stadig kjenner på en følelse av å måtte be om hjelp eller være en byrde i hverdagslige enkle gjøremål, så unngår du til slutt de situasjonene og trekker deg unna. Da er ikke samfunnet laget for deg, understreker hun.

Tar bussen for første gang

Den røde bussen blinker inn på holdeplassen utenfor Glemmen videregående og de gående flokker seg i kjent stil rundt inngangsdøren lengst frem på bussen. Anne-Lise Nilsen kjører rullestolen ut i regnet, mot inngangen på midten. Etter litt trykking, venting, forvirring og frem og tilbake, kommer hun seg opp rampen og inn i varmen. 

Anne-Lise har tidligere vært gående, og kjenner dermed godt til begge sider av tilværelsen. Selv om bussturen i det hele gikk fint, frister det ikke å bytte ut bilen.

– Kommer jeg til å ta bussen igjen? Nei, det blir nok bilen. Det er enklere og mer praktisk for meg, avslutter hun. 

Rullestolbruker og gående med paraply krysser veien i Fredrikstad sentrum. - Klikk for stort bildeGruppen til funkiscoach Anne-Lise tok en kort rundtur i et regntungt Fredrikstad sentrum før de trakk inn Torvbyen kjøpesenter Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

— En tankevekker

Tilbake i klasserommet ble opplevelsene fra rundturen delt i plenum. Per-Kristian Dahl fra Pensjonistpartiet forteller at han har fått seg en skikkelig tankevekker. 

– Det var lærerikt å se hvor mange hindringer som finnes. Man legger merke til helt andre ting når man følger en rullestolbruker gjennom byen. Det viser hvor viktig planlegging og universell utforming er, sier han. 

Han tar med seg viktige refleksjoner tilbake til den politiske hverdagen.

– Vi må være mer observante når vi behandler byggesaker og reguleringsplaner, slik at universell utforming faktisk blir ivaretatt. Heis og rulletrapp bør for eksempel ligge i samme område, så man ikke må ut i et annet rom eller garasjeanlegg for å bytte etasje, sier han.