Morten Brakestad

Utvalgte nøkkeltall fra folkehelseundersøkelsen: 

• 69 prosent av deltakerne oppgir at de i stor grad trives i nærmiljøet sitt.
• 67 prosent svarer at de opplever egen helse som svært god eller god. 
• 80 prosent er i middels til høy grad fornøyd med livet sitt.
   

– Det er generelt små forskjeller mellom kommunene. Unntaket er spørsmål som tar for seg lokale tilbud og infrastruktur, for eksempel tilgjengeligheten til kulturtilbud og offentlig transport, sier Siri Frisli, analytiker i Østfold fylkeskommune.

Også blant dem som opplever høy grad av trygghet når de er ute og går i nærmiljøet, er variasjonen relativt stor mellom kommunene. Høyest andel finner vi i Aremark og Hvaler, hvor henholdsvis 79 prosent og 78 prosent opplever høy grad av trygghet. I motsatt ende av skalaen er Sarpsborg, hvor 49 prosent av deltakerne oppgir høy grad av trygghet. 

Hva har endret seg siden 2021?

– Siden 2021 ser vi at flere livskvalitets- og nærmiljøspørsmål har gått ned, spesielt trivsel, stedstilhørighet, livstilfredshet og trygghet, sier Siri Frisli.

• Trivsel: Nedgang på 6,6 prosentpoeng blant deltakerne som oppgir at de i stor grad trives i nærmiljøet sitt. 
• Stedstilhørighet: Nedgang på 7 prosentpoeng blant deltakerne som oppgir at de i høy grad føler at de hører til på stedet der de bor.
• Livstilfredshet: Nedgang på 7,9 prosentpoeng blant deltakerne som i høy grad er fornøyd med livet. 
• Trygghet: Nedgang på 10 prosentpoeng blant deltakerne som i høy grad føler seg trygge når de er ute og går i nærmiljøet sitt. 

Blant objektive mål på helse er endringene siden 2021 relativt små.

Hvordan påvirkes de med dårlig råd?

Sosiale forskjeller er mer gjennomgående enn kommuneforskjeller, og spesielt tydelig er skillet mellom dem med lett og vanskelig økonomi. Personer som opplever økonomien som vanskelig, rapporter oftere dårligere livstilfredshet, dårligere tannhelse, psykiske plager, ensomhet og lavere sosial støtte. 

• Livstilfredshet: 37 prosent av de med svært lett økonomi oppgir at de i høy grad er fornøyd med livet, kun 7,7 prosent av de med svært vanskelig økonomi svarer det samme. Snittet for alle deltakerne (uavhengig av økonomi) er 23,5 prosent
• Tannhelse: 35,3 prosent av de med svært lett økonomi oppgir svært god tannhelse, 9 prosent av de med svært vanskelig økonomi svarer det samme. Snittet for alle deltakerne (uavhengig av økonomi) er 21,3 prosent
• Psykiske plager: Blant de med svært lett økonomi opplever 7,6 prosent psykiske plager, mens 60,3 prosent av de med svært vanskelig økonomi opplever psykiske plager. Snittet for alle deltakerne (uavhengig av økonomi) er 18,5 prosent
• Ensomhet: 5 prosent av de med svært lett økonomi har høyt opplevd nivå av ensomhet, mens blant de med svært vanskelig økonomi er andelen på 46,1 prosent. Snittet for alle deltakerne (uavhengig av økonomi) er 12,3 prosent
• Sosial støtte: Mens 43,8 prosent av de med svært lett økonomi opplever høy sosial støtte, er det kun 12,6 prosent av de med svært vanskelig økonomi som opplever det samme. Snittet for alle deltakerne (uavhengig av økonomi) er 30,6 prosent

Deltakere med god økonomi rapporterer gjennomgående bedre livskvalitet, helse og trivsel enn personer som opplever økonomien som vanskelig. 

Siden 2021 har det vært en økning på 8,2 prosentpoeng blant deltakerne som oppgir at økonomien er forholdsvis eller svært vanskelig. Selv om resultatene fra 2025 viser store forskjeller mellom de med lett og vanskelig økonomi, har ikke disse forskjellene nødvendigvis blitt større siden 2021. For flere av spørsmålene har avstanden mellom gruppene snarere blitt noe mindre. Dette skyldes i stor grad at personer med lett økonomi i mindre grad enn tidligere velger de mest positive svaralternativene, og i stedet plasserer seg ett nivå lavere på skalaen.

Liknende mønstre finnes blant annet i spørsmål som tar for seg livstilfredshet og tillit til andre mennesker.  

– Selv om undersøkelsen ikke kan fastslå hva som ligger bak denne utviklingen, tegner den likevel et tydelig bilde av hvem som opplever størst utfordringer i hverdagen. Personer med økonomiske vansker kommer forsett dårligere ut på en rekke mål for livskvalitet, trivsel og helse. Samtidig viser resultatene at forskjellene ikke alltid utvikler seg slik man kunne forvente, eller håpe på. På flere områder ser vi at mindre forskjeller mellom gruppene ikke kommer av en bedring blant dem som har det økonomisk vanskelig, men at de mest positive vurderingene rett og slett har blitt mindre vanlige blant dem som har god økonomi, forklarer Siri Frisli.

Nysgjerrig på flere tall og sammenhenger? Du kan boltre deg i statistikken på nettsidene