Forsvars- og beredskapskonferanse: - Skal ikke frykte, men forberede

Over 100 deltakere fylte Smart Innovation Arena da næringsliv, myndigheter, arbeidsliv og fagmiljøer møttes til Forsvars- og beredskapskonferansen i Østfold. Det viktigste budskapet gjennom dagen var ikke til å ta feil av: Vi må kjenne hverandre og bygge tillit før krisen rammer.

fem personer i samtale - Klikk for stort bildePANEL: Seksjonssjef for beredskap i Sivilforsvaret Mona Chr. Brygard, distriktssjef HV01 – Heimevernet Espen Ulvebne politimester Øst PD Cecilie Lilaas-Skari, og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen under panelsamtalen. Samtaleleder var Tone Stenbek fra Østfold fylkeskommune (t.v.) Mari Buckholm, Smart Innovation

 

– Vi har et Østfold-ansvar sammen, og vi må møtes. Vi må lære, dele, bygge kunnskap og ikke minst tillit, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje etter Forsvars- og beredskapskonferansen i Østfold 2026. 

VIKTIG SAMARBEID: Sindre Martinsen-Evje ønsket deltagerne velkommen under konferansen, og understreket viktigheten av samarbeid. Her fra en tidligere anledning. Østfold fylkeskommune

Interessen for årets konferanse var stor. Allerede et par uker før konferansedagen var det fulltegnet, og mandag 14. september samlet over 100 deltakere seg i Halden for å diskutere hvordan vi sammen kan gjøre samfunnet bedre rustet for en mer usikker tid.

På scenen møttes blant andre myndigheter, politi, Sivilforsvaret, Heimevernet, arbeidsliv, næringsliv og fagmiljøer. Temaene spente fra kritisk infrastruktur og kunstig intelligens til desinformasjon, grensesamarbeid og egenberedskap.

Men én rød tråd gikk igjen gjennom dagen: Ingen bygger god beredskap alene.

Vi må kjenne hverandre

– Vi skal ikke frykte, men vi skal forberede, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen da hun åpnet konferansen.

Hun var tydelig på at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at både enkeltpersoner og samfunnet som helhet er bedre forberedt. Det handler blant annet om at hver enkelt av oss må kunne klare oss selv dersom strøm, internett, telefon eller transport blir borte.

Men beredskap handler også om relasjonene som allerede finnes når noe først skjer.

– At vi har gode lokalsamfunn, at vi kjenner hverandre, at vi har tillit til hverandre, og at det er et godt samarbeid på tvers av kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre, er avgjørende for at vi skal ha en god beredskap og at vi kan være trygge og ha tillit til at vi er der for hverandre – også når det virkelig gjelder, påpeker Aas-Hansen.

Det er nettopp derfor arrangementer som konferansen i Østfold har en viktig funksjon, mener ministeren.

– Møteplasser som dette gjør at vi kommer sammen og blir kjent med hverandre, og med hva hver og en av oss representerer fra arbeidsplassene våre eller frivilligheten.

Mat, medisiner og strøm

Hva god beredskap betyr i praksis, avhenger av hvem du spør. For Rema 1000 handler det blant annet om å sørge for at butikkene og matvareforsyningen fungerer selv når samfunnet blir satt på prøve.

to damer smiler - Klikk for stort bildeVIKTIGE ROLLER: Cathrine Stensaker (til venstre) fra Rema 1000 og Siw-Hege Christiansen fra Halden Pharma – to virksomheter med viktige roller innen henholdsvis matvare- og medisinforsyning. Mari Buckholm, Smart Innovation Norway


– Vi skal sørge for matvareforsyningen og opprettholde vår normaldrift uavhengig av hva som skjer rundt oss, om det er ekstremvær eller strømbrudd eller hva. Da er det flere av disse temaene som er viktige å vite om for å kunne drive som normalt, forteller konferansedeltaker og rådgiver for sikkerhet og beredskap i Rema 1000, Cathrine Stensaker.

For Siw-Hege Christiansen, tillitsvalgt i Halden Pharma og leder i LO Halden, er problemstillingen en annen – men like relevant. Bedriften produserer flytende legemidler for markeder i Europa, Asia og USA og ser muligheter for også å spille en større rolle i norsk beredskap.

– I og med at vi lager medisiner, er dette selvfølgelig noe vi er opptatt av. Vi ønsker som arbeidsplass å kunne være en del av Norges beredskap når det gjelder medisiner, sier Christiansen.

Kunstig intelligens i beredskapen

Også teknologi blir stadig viktigere for å holde kritiske samfunnsfunksjoner i gang. Administrerende direktør Knut Johansen i Smart Innovation Norway snakket fra scenen om hvordan kunstig intelligens (AI), sensordata og distribuert intelligens kan bidra til raskere situasjonsforståelse og mer robuste energisystemer.

– Teknologien vi har nå, er fantastisk når det gjelder å få data lynraskt frem og skape en situasjonsforståelse som man ellers ikke klarer å få. Derfor mener jeg det er helt avgjørende å fokusere hardt på å bruke teknologi i utviklingen av beredskapen, sier han.

Johansen trekker særlig frem utviklingen innen såkalt agentisk AI – kunstig intelligens som i større grad kan utføre oppgaver og handle selvstendig for å nå bestemte mål.

– Alle har hørt om ChatGPT og Claude, men det som skjer på området agentisk AI, er en helt ny revolusjon. Det er dette vi har brukt til å bygge Resilient Grid-løsningen som vi viste frem her i dag, og som potensielt øker motstandskraften for energiforsyningen dramatisk.

Samarbeid må øves på

Konferansen handlet ikke bare om hva som kan gå galt, men også om hva vi som samfunn kan gjøre nå.

For virksomhetene betyr det blant annet å ha planer, kjenne egen rolle og øve på situasjoner som kan oppstå. For myndighetene handler det om å samarbeide med næringslivet, frivilligheten og andre samfunnsaktører. Og for alle handler det om å vite hvem man skal snakke med når situasjonen krever det.

Fylkesordfører Martinsen-Evje peker på at Østfold har noen spesielle forutsetninger. Regionen har korte avstander og aktørene er tett på hverandre, samtidig som Østfold både har mye kritisk infrastruktur og er en grenseregion som raskt kan påvirkes av det som skjer ellers i Europa.

Tillit bygges før den trengs

Gjennom dagen ble det diskutert både krig og sikkerhetspolitikk, men også langt mer sannsynlige hendelser som ekstremvær, strømbrudd og ulykker.

Felles for dem er behovet for at samfunnet fortsatt fungerer når noe uventet skjer. Da er ikke tidspunktet for å begynne å finne ut hvem som har ansvar for hva – eller hvem man kan stole på. Det arbeidet må gjøres på forhånd.

Martinsen-Evje oppsummerer:

– Det kan være gråsoner og litt uklare ansvarsområder, og da er det viktig å snakke sammen. Hvis det skulle oppstå en krise, må vi gjøre det vi hver for oss gjør aller best – men vi må også kunne samarbeide.

Forsvars- og beredskapskonferansen i Østfold 2026 ble arrangert av LO, NHO, Østfold fylkeskommune, Halden kommune, Høgskolen i Østfold, Østfold Energi og Smart Innovation Norway.

Tekst og foto: Mari K. Buckholm, Smart Innovation Norway