Arkeologer i felt på Gjellestad, høsten 2019 Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune

Med denne anbefalingen har fagfolkene sagt sitt. Dermed er nok et steg på veien mot Unesco-status tatt, og avgjørelsen ligger på regjeringens bord og i stortingssalen.

Ikke bare Østfold

– Gjellestad er ikke bare en Østfold-sak eller nasjonal sak. Dette er verdensarv, og det er det vi har jobbet for, sier Martinsen-Evje. Nå setter han sin lit til at styrende og bevilgende myndigheter tar «de riktige valgene».

Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold. Storhaug i Rogaland. Herlaugshaugen i Trøndelag. Og Rundehågjen på Myklebust i Nordfjordeid. Sammen med Gjellestad speiler de en svunnen tid.

– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De syv vi har valgt ut, er de viktigste kulturmiljøene fra vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Skip på museum kan ikke nomineres 

Haugene og landskapene gir oss uvurderlig kunnskap om vikingtidens mennesker, påpeker hun.  
– Skipsgravene er mer enn monumenter. De speiler vikingtidens makt, tro og verdier, og gir oss et unikt innblikk i hva mennesker den gang mente var avgjørende for livet etter døden. Gravhaugene binder sammen landskapet med fortellinger fra mytologi og sagaer. Mange av disse historiene lever fortsatt, og det gjør skipsgravene til kulturminner med verdensarvverdi.
Det er skipsgravhaugene i sine landskap som nomineres til oppføring på Norges tentative liste for verdensarv, og ikke Osebergskipet og Gokstadskipet som er på museum. 
– Unesco har strenge kriterier for verdensarv. Bare kulturmiljøer og gjenstander som fortsatt er på funnstedet kan bli nominert. Osebergskipet og Gokstadskipet er på museum, og kan derfor ikke bli nominert som verdensarv, forklarer Geiran.