Her blir malingen forsøkt fjernet av arkeolog etter instrukser fra konservator fra Universitetet i Bergen
Silje Haugsten Ellefsen
– Helleristninger er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det betyr at alle handlinger som kan skade dem er forbudt – også maling eller annen form for synliggjøring med farge. Slike inngrep regnes som lovbrudd og anmeldes til politiet. Det gjelder også hærverket i Utsiktsveien, sier Jone Kile-Vesik, arkeolog i Østfold fylkeskommune og ansvarlig for skjøtsel av bergkunst.
Bilde tatt før fjerning av maling
Jone Kile-Vesik
Ikke første gang
Det ferske hærverket ble oppdaget under en befaring like før høstferien, da fagfolk skulle dokumentere en nyoppdaget menneskefigur på feltet. Skaden må ha skjedd i løpet av sommermånedene – sist gang lokaliteten ble kontrollert var i begynnelsen av august.
Det er ikke første gang helleristningene i Utsiktsveien blir utsatt for hærverk.
Oversiktsbilde fra Alvim
Jone Kile-Vesik
-
Helleristningene ble først registrert i 1909, og i 1941 omtales helleristningene som «tilsølet med tjære og maling». I tillegg var navn hugget inn i bergflaten like ved figurene. Siden 1990-tallet har feltet hatt regelmessig tilsyn i regi av både Kulturhistorisk museum og Østfold fylkeskommune, og i 2016 ble stedet tilrettelagt med informasjonsskilt.
– Bergkunst – helleristninger og hellemalerier – er unike og sårbare forhistoriske kulturminner som også er svært populære besøksmål. Tiltak for bevaring av bergkunsten har derfor blitt høyt prioritert av Riksantikvaren de siste tre tiårene. Gjennom statlige tilskudd støtter vi årlig det viktige arbeidet Østfold og andre fylkeskommuner og forvaltningsmuseer gjør for å ivareta bergkunsten gjennom dokumentasjon, formidlingstiltak og skjøtsel. Vi ser derfor med stor bekymring på at det årlig også rapporteres tilfeller av både bevisst og ubetenksom skade på bergkunst over hele landet, sier Riksantikvarens fagdirektør med ansvar for bergkunst, Eva Walderhaug.
Hun legger til:
–Helleristninger synes å være særlig utsatt for hærverk. Det kan virke som om bildene som er hugget i berget frister noen besøkende til å sette sitt eget merke der også. Uansett motivasjon medfører slike handlinger skade på uerstattelige kulturminner og er dermed også et brudd på kulturminneloven. Dette er det viktig både å forhindre og å formidle til allmennheten. Riksantikvaren oppfordrer derfor fylkeskommunene til å anmelde denne type skadeverk. De siste tjue årene er det levert et trettitalls slike anmeldelser, men dette er sannsynligvis bare toppet av isberget. Også i år har Riksantikvaren erfart flere tilfeller av hærverk på landsbasis, sier hun.
Resultat etter "fjerning". Fargen er noe dempet, men mye sitter igjen/har trengt ned i berget.
Jone Kile-Vesik
Malingsforbud
Tidligere var det vanlig å male helleristninger for å gjøre figurene lettere synlige. Det har man nå gått bort fra. I dag er det godt dokumentert at slik oppmaling skader bergkunsten. Malingen kan trekke inn i berget, føre til økt forvitring eller gjøre at biter av bergflaten løsner. Enkelte typer maling lar seg ikke fjerne uten varige skader.
Praksisen opphørte i 2020. I tiden framover vil figurene synliggjøres på annen måte enn ved maling, for eksempel slik det er gjort på Nordre Alvim, Solberg og Bjørnstad, hvor helleristningene er lyssatt.
- Vis aktsomhet – Helleristningene er hugget i stein, men er likevel svært sårbare. Det er derfor viktig å ikke røre, tråkke på, påføre farge eller på noen annen måte endre eller skade figurene eller bergflaten de er hugget på.
- Bidra til vern – I mange tilfeller av hærverk på kulturminner, er skaden påført «i beste hensikt» eller pga. uvitenhet. Si gjerne ifra på en vennlig måte ved observasjon av handlinger som kan skade helleristningene. Hjelp oss å ta vare på vår felles kulturarv.