SAMLET: I denne står Østlandet samlet konstaterer Råde-ordfører René Rafshol, Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen (bakerst), Våler-ordfører Reidar Kaabbel, ordfører i Moss Simen Nord og fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje.
KAMS
Regjeringens avgjørelse om hvor Natos nye luftoperasjonssenter skal ligge nærmer seg.
Grupperingen som nå har sendt brev, minner om at det er sikkerhetspolitiske vurderinger som må ligge til grunn for valget som skal tas.
– Vi har tillit til at det er enighet om at etablering av et nytt NATO-hovedkvarter ikke handler om nordområdene i Norge, men å styrke samarbeidet med våre allierte og kunne lose og styre rundt 250 fly fra de nordiske landene i krise og krig. De nordiske styrkene skal dekke et enormt område fra Nord-Atlanteren og nordområdene til Finland og Østersjøen ned til Baltikum. Da er det maktpåliggende at vi lytter til hva NATO og de nordiske landene, mener fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje, ordfører Simen Nord i Moss, Råde-ordfører René Rafshol, Våler-ordfører Reidar Kaabbel og Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen.
28. mars sendte de et nytt brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik, i den hensikt å gi ministeren enda mer innsikt i Rygge-alternativet. Regjeringens avgjørelse er ventet å komme i løpet av kort tid. Saken har som kjent forent store deler av Østlandet. Østfoldrådet, Østlandssamarbeidet, Osloregionen, Mosseregionen og Folloregionen interkommunale politiske råd er blant dem som stiller seg bak at det beste for Norges, Nordens og NATOs sikkerhet er å etablere luftoperasjonssenteret på Rygge.
NATOs grenser i nord har endret seg
I brevet peker de fem ordførerne blant annet på at nordiske NATO-land sine grenseområder mot Russland har endret seg etter Finlands og Sveriges inntreden i NATO. Tidligere var Norges 198 kilometers lange grense mot Russland også NATOs landegrense til Russland i nord. I 2025 er Nordens NATOs grense mot Russland 1734 kilometer, skriver de. I tillegg kommer Estland, Latvia og Litauens grenser mot Russland på 792 kilometer.
– Vi trekker frem dette for å påpeke kompleksiteten i dagens bilde, som Norge må forholde seg til. Russland kan utgjøre en trussel mot nordområdene i Norge, men også en troverdig trussel mot flere NATO-land i Østersjø-regionen. Dette ifølge et av dansk etterretningstjenestes scenario, bekreftet av den norske etterretningstjenesten, som viser til at Russland har store planer for å utvide landmakten og landstyrkenes tilstedeværelse langs hele grensen til NATO, heter det i brevet.
De nordiske styrkene skal dekke et enormt område fra Nord-Atlanteren og nordområdene til Finland og Østersjøen ned til Baltikum. Da må NATOs krav, sikkerhetspolitiske vurderinger og ønsker ligge til grunn for valg av lokasjon, heter det videre.
Et luftoperasjonssenter krever svært erfarent og kompetent personell både fra Norge, de nordiske land og de nærmeste allierte. Det er helt avgjørende at luftoperasjonssenteret er fullt ut bemannet for å kunne operere flyaktiviteten og virke avskrekkende for russerne og andre. FFI-rapporten fra 2023 om personellets preferanser for bosted og Forsvarets analyserapport fra 2025 viser til at Forsvaret har utfordringer med å få tilgang til nok personell med rett kompetanse, og med å rekruttere og beholde personell i distriktene.
Flere medieoppslag den siste tiden viser også at både Luftforsvaret, NATO og våre nordiske allierte er klare på at Rygge vil gi bedre tilgang på kvalifisert bemanning, både norsk og utenlandsk.
– En samlokalisering ved Rygge vil gi tilgang til attraktive boområder og godt utbygd sivil infrastruktur, herunder tilgang til internasjonale skoler, toppidrettsskoler og andre tilbud, og mange byer og bygder å velge mellom for alliert personell å bosette seg med sine familier. I tillegg har Rygge nærhet til viktige ambassader i hovedstadsområdet, skriver de i brevet til forsvarsministeren.
Mange kostnadsdrivende faktorer
Fylkesordføreren og de fire ordførerne peker også på viktigheten av å bruke forsvarsmidlene klokt.
Ifølge Aftenpostens artikkel 21.03.25 viser foreløpige anslag gjort av Forsvarsbygg at Rygge blir langt rimeligere enn Reitan-alternativet. Dette er basert på vurderinger som er gjennomført over en rekke plasseringer over hele landet. Det er sett på faktorer som tid, kost, ytelse, sivile rammebetingelser, operative vurderinger og spørsmål rundt eiendom, bygg og anlegg.
Topp-politikerne setter sin lit til at Regjeringen velger lokalisering for et nytt luftkommandosenter i Norge utfra sikkerhetspolitiske premisser. En oppsummering av ordførernes budskap er at Rygge er det eneste valget som lokasjon for NATOs nordiske luftoperative senter.
- NATO har pekt på Norge som vertsnasjon for sitt nye luftoperasjonssenter for nordområdene. Regjeringen avgjør, i samråd med NATO, hvor i Norge senteret skal ligge.
- Det er et såkalt «Combined Air Operations Centre (CAOC)» som skal etableres for å støtte NATOs kommandosenter i Norfolk, USA.
- Senteret skal overvåke luftrommet i nordområdene.
- Arbeidet med å få lagt Natos nye luftoperasjonssenter til Rygge har samlet aktører fra hele Østlandet, uavhengig av partitilhørighet eller posisjoner. I tillegg til Østfoldrådet, mener blant andre Mosseregionen IPR, Østlandssamarbeidet og Osloregionen IPR at det eneste realistiske alternativet for etablering av et slikt senter i Norge er Rygge og Sør-Norge.