Det var avdelingsdirektør Brynjard Rønningen og seksjonsleder Kristine Hollup som ønsket velkommen til samlingen. De la begge vekt på at innspillene til forsamlingen er viktige. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

I forbindelse med vedtaket om ny skole- og tilbudsstruktur, besluttet fylkestinget i Østfold at flere opplæringsprogram skal samles på St. Olav videregående skole og at skolebygget skal utvides. 

Les mer om skole- og tilbudsstruktur. 

Avdelingsdirektør Brynjard Rønningen under sin åpningstale til forsamlingen. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune

Torsdag 5. februar var elever, ansatte, tillitsvalgte og verneombud samlet i aulaen på skolen for å gi sine innspill til hva de mener blir viktig for det nye skolebygget. 

– Dette møtet er starten på en prosess vi skal bruke mye tid og energi på. Dere er invitert til å gi innspill om hva som skal til for å gjøre St. Olav til en skole vi trives på, sa Brynjard Rønningen, avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Østfold fylkeskommune, da han åpnet samlingen. 

Når nye St. Olav står klar, vil den ha 1605 elevplasser. Det er omtrent dobbelt så mange som i dag. Antall opplæringsprogram på skolen vil øke fra tre til seks. 

Flere faktorer påvirker rammene for bygget

Målet med samlingen var å få innspill til rom- og funksjonsprogram. 

Aina Kittelsen fra enhet for eiendomsprosjekter sammen med arkitektene Amund Gulden og Eirik Mikael Skogli. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

Et rom- og funksjonsprogram beskriver funksjonskrav for skolen, altså hvilke behov elever og ansatte ønsker at bygget skal dekke. 

Før selve brukermedvirkningen begynte, fikk deltagerne på samlingen informasjon fra Yngve Damstad og Aina Kittelsen i Østfold fylkeskommune om organisering av arbeidet og planlagt fremdrift. Futhark arkitekter er allerede tilknyttet prosjektet, og arkitektene Amund Gulden og Eirik Mikael Skogli ga deltagerne en innføring i hva som setter rammer for et prosjekt, som reguleringsplaner, brukerbehov og grunnforhold. De fortalte også om fordeler og ulemper ved ulike typer utforming av byggene. 

Blir det plass til minikjøkken?

Etter innføringen,begynte deltagerne med arbeid i grupper. Gruppene er delt inn etter både utdanningsprogram som helse- og oppvekst, og etter funksjoner som personalarealer, renhold og drift. 

Gruppen fra idrettsfag og kroppsøving diskutere sine behov for den nye skolen. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

På bordet til idrettsfag og kroppsøving kommer de raskt i gang med diskusjonene. 

– Hvordan kan arealene bidra til bedre folkehelse? 

– Kan det bli plass til minikjøkken for sultne idrettsfagelever?

– Hvor mange elever er det egentlig forsvarlig å ha i en og samme idrettshall?

Det er en engasjert gjeng med mange gode ideer som diskuterer rundt bordet. 

– Det er viktig for meg å få frem behovet for arealer som gjør at vi har en god opplæring for elevene, sier Anders Strand Mathisen. Han er lærer på idrettsdag på St. Olav. 

Viktig med uteområder

Også ved bordet til elevene er engasjementet stort. Elevene er blant annet opptatt av at det skal være mange nok stikkontakter i klasserommet og at de skal være tilgjengelige uansett hvor i klasserommet man sitter. De trekker også frem at det må legges til rette for at man kan være fysisk aktiv på utearealene, for eksempel ved at det settes opp styrkeapparater og basketkurv. 

Ellen Fladeby (17) og Samar Sheikh-Haidar (17) representerer Greåker videregående skole, der Fladeby også er elevrådsleder. 

Ellen Marie Carlsen og Jan Ragnar Storheim frå Greåker vidaregåande skole forklarer sine behov til arkitekt Amund Gulden. Katrine Hunstad. Østfold fylkeskommune

– Jeg har lagt vekt på dette med elevrådsarbeid, og at de skal ha egne arealer til å avholde møter og slikt. Det har vært viktig. Samtidig har det vært viktig at vi har fått sett litt på uteområder, for det ser vi er noe som mangler på mange videregående skoler, sier Fladeby. 

– Det har vært viktig for meg å få frem at små detaljer på skolen er ganske viktig. Elevene legger merke til mer enn det lærerne gjør, synes jeg. Og det påvirker hvordan elever oppfatter hverdagen. Det at klasserommet kan ha en stor påvirkning på hvordan du arbeider med deg selv og dine medelever, sier Sheikh-Heidar. 

Det kan bli litt lyd på musikk, dans og drama

Gruppen fra musikk, dans og drama har fått besøk av arkitekt Amund Gulden ved bordet sitt. Til ham forklarer de blant annet at det var viktig at elevene får egne innganger i arealer der det også kommer publikum, og de er opptatt av at et øvingsrom gjerne også kunne brukes som en lærerarbeidsplass. 

Lærer Ellen Marie Carlsen og avdelingsleder Jan Ragnar Storheim ved musikk, dans og drama på Greåker videregående skole er opptatt av å få frem hvilke behov som er spesielle for en musikklinje. 

Ellen Marie Carlsen og Jan Ragnar Storheim frå Greåker vidaregåande skole forklarer sine behov til arkitekt Amund Gulden. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune.

–Det har vært viktig å få frem alle de spesialrommene man trenger på en musikklinje. Og at man er et ansikt utad med offentlige saler slik at kulturen er for folket også, og at vi får vist hva vi holder på med, sier Carlsen. 

– Det har vært viktig å få frem at man kan legge til rette for hensiktsmessige arbeidsplasser for lærerne. På musikk er det jo slik at alle forberedelser man gjør som lærer, lager lyd. Da er det ikke så godt egnet med kontorfellesskap. Og at vi får lokaler som en fleksibel måte legger til rette for at vi kan styrke den elevaktive opplæringen, sier Storheim.

–En drøm som går i oppfyllelse 

På spørsmål om hvordan de har opplevd dagen, svarer både lærere og elever at det hadde vært en interessant dag og at de satt pris på å få lov til å være med å medvirke. 

– Det er jo spennende med den prosessen vi er i. Så blir det spennende å se hva vi får, sier Mathisen. 

– Det har vært fint og lærerikt, og jeg setter veldig pris på at vi får lov til å være med å medvirke i så stor grad. Selv om vi selv ikke kommer til å være elever på denne skolen, er det viktig at elevene får en stemme uansett, sier Fladeby.

–  Det har vært veldig, veldig gøy å være med. Det er en drøm som går i oppfyllelse at musikklinja skal få nye lokaler. Og at det bygges nytt fra bunn så vi kan sette litt premisser og ønske oss litt ting. Det er etterlengtet, sier Carlsen. 

– Det er bra at vi ikke kommer til noe som er ferdig laget, men at vi får være med å definere behovet i dialog med arkitekten. Han har en annen innsikt i løsninger der vi ser behov, avslutter Storheim. 

Dette skjer videre