Fylkesrtinget i Østfold stemte onsdag over fremtidig opplæringstilbud og skolestruktur. Pål Vikesland, Østfold fylkeskommune.

Forslaget til Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, og Venstre fikk flertall i sluttbehandlingen av saken om ny opplærings- og skolestruktur i Østfold.

Les mer om innholdet i vedtaket. 

Et krevende valg

I sine innledende innlegg, var det flere av politikerne som understreket at det har vært en vanskelig sak å behandle.

–Dette har vært meget krevende. Vi vet at vi skuffer mange i dag, og at vi med dette vedtaket setter mye i bevegelse. Så vedtaket i dag markerer ikke slutten, men starten på et mye større arbeid som ligger foran oss, sa Camilla Aas i sitt innledende innlegg.

– Dette har vært en krevende sak for oss, men det har ikke minst vært en krevende sak for ansatte og elever i de videregående skolene I Østfold. Høyre ønsker derfor å skape forutsigbarhet for de som blir berørt.  Derfor har det vært vår målsetning å bidra til et vedtak i fylkestinget med bred politisk oppslutning, som vil stå seg over tid, også utover denne valgperioden. Forslaget som nå foreligger, er et helhetlig og balansert forslag med et langsiktig perspektiv, og vi har hatt hele Østfold i fokus, sa Glenn Melbye (H).  

Nødvendig gjennomgang

Østfold fylkeskommune er som kjent i en krevende økonomisk situasjon, der det skal spares 344 millioner kroner de neste fem årene. 167 millioner av dette skal spares på skoleområdet.

–Saken må sees i sammenheng med vår økonomiske situasjon, og behovet vi har for å spare rundt 170 millioner kroner for å håndtere fremtidige investeringer og vedlikeholdsetterslep på våre skoler, sa Camilla Aas (Ap).

–Jeg må minne om grunnen til at vi står her og skal kutte så mye penger, er at fylkeskommunen dessverre har dårlig råd. Og vi har en regjering som ikke gir oss handlingsrom økonomisk til å drifte de oppgavene vi er satt til å gjøre i Østfold. Og når det er slik må vi forholde oss til realiteter og den verden vi lever i. Og det er dessverre for Østfold at vi har dårlig råd. Da må vi ta noen upopulære og ansvarlige beslutninger, sa Thor Hals (H)

Forrige gang det ble gjennomført en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbud og skolestruktur var i 2015. Flere av politikerne påpekte i debatten at en ny gjennomgang har vært nødvendig.

– Uavhengig av økonomi måtte vi gå gjennom linjestrukturen. Det er mange, mange år siden vi gjorde det sist. Og det bør en gjøre hvert fjerde år om vi skal møte både elevenes ønsker og næringslivets behov, sa Camilla Eidsvold (SV).

– Det er viktig og bra med en slik omfattende gjennomgang av skoletilbudet som legges frem i dag. Slike gjennomganger bør gjøres med jevne mellomrom. At det skulle bli så omfattende og så tidlig i nye Østfold liv var overraskende for oss alle, og det har vært krevende, men nødvendig. Alle parters innsats og innspill fortjener stor anerkjennelse, sa Benedicte Lund (MDG)

Flere elever skal komme inn på førstevalget sitt

Under debatten i fylkestinget, var partiene bak fellesforslaget opptatt av viktigheten av at flere elever med dette forslaget kommer inn på førstevalget sitt.

–Det er alt for få som får oppfylt sitt førsteønske. Og det vet vi i større grad medfører at folk dropper ut av videregående skole. Vi er et fantastisk fylke med fantastiske mennesker, men vi har gjennomsnittlig den laveste utdannelsen i Norge. Og en av grunnene er fordi man rett og slett ikke fullfører videregående skole, sa Camilla Eidsvold (SV).

– Dimensjonering og plassering av dagens tilbud viser at det ikke er overenstemmelse med elevenes ønske og våre tilbud. Vi har også for mange plasser, som koster oss for mye. Næringslivet etterspør kompetanse, men elevene ønsker ikke å gå ut i lære etter to år på yrkesfaglig linje. Fullført og bestått-andelen i Østfold har gått ned de siste årene. Og vi skjønner alle at det er god økonomistyring å fylle opp de plassene vi har, og at elevene fullfører og består på normert tid, sa Brit Egeland Gulbrandsen (KRF)

Peker fremover

Flere av partiene trakk også frem at det vedtatte opplæringstilbudet og skolestrukturen vil gjøre Østfoldskolen i bedre stand til å møte samfunnets behov.

– Dette gjør vi for fremtiden, det tenker jeg er det viktige. Og de elevene som i dag går på de skolene vi skal gjøre noen grep med, de vil jo få lov til å fullføre der. Så det vi gjør i dag er å planlegge skolehverdagen for de som går i 7. og 8. klasse i dag. Vi gjør det fordi Fredrikstad har et stort behov for å få en ny skole. Skoletilbudet i Fredrikstad i dag er ikke funksjonelt, og det er en prosess som har pågått siden 2007. Så handler det om å bytte gamle bygg med nye bygg. Det å få elevene inn i sentrum av byer er viktig. Det vil ikke føre til dårligere miljø, snarere tvert imot et bedre og et mer levende bymiljø, sa Lars Pedersen Due (Ap).

– Nå har vi en krise, og nesten alltid medfører det en åpenbaring av noen realiteter og det åpner for nytekning og kreativitet. Vi skal etablere nye bygg, nye skoler, og ikke legge ned. Det kommer i en annen prosess senere. Også bygger vi en kultur hvor vi nå på en annen måte møter arbeidslivets behov for utdanning. Noe av det vi ser nå baner vei for ny og viktig sentrumsutbygging og sentrumsutvikling i byene våre, sa Erik Unaas (H)

Fire alternative forslag

Under fylkestinget ble det fremmet fire alternative forslag, i tillegg til utsettelsesforslaget.

Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag som baserte seg på forslaget til flertallspartiene, men med flere justeringer. Dette forslaget innebærer å videreføre Greåker og Borg videregående skoler. I forslaget til MDG skal investeringskostnadene reduseres ved at det kun bygges ny skole for å huse elevene fra Fredrik II i Fredrikstad..

–Vi i Miljøpartiet støter i all hovedsak fellesforslaget, som vi jo også var med å fremforhandle lenge. Partiet vårt var likevel under høringsperioden klare på at det var nødvendig med justeringer for å kunne støtte det, sa Benedicte Lund (MDG) da hun la frem sitt forslag.

Også Rødt baserer seg på flertallspartienes forslag, med endringer. De foreslår for eksempel at det igangsettes en utredning av muligheten for å opprettholde hele eller deler av Greåker videregående skole, eventuelt med felles administrasjon med en av de andre skolene i Sarpsborg.

– Jeg syns vi hadde en god inngang til denne saken, og jeg syns vi hadde gode samtaler og et godt samarbeid, og har følt at det gikk veien lenge, men så klarte ikke vi å henge med helt til slutt. I fylkesutvalget fremmet vi et tilbakesendelsesforslag. Vi har i ettertid tenkt at det er utrolig dumt for å få til så mye bra, for å så måtte stemme imot alt. Derfor har vi lagt inn egne punkt i fellesforslaget, som vi har tatt utgangspunkt i. Det vil si at vi bare har fremhevet de dissensene vi hadde før fylkesutvalget. Vi har rett og slett bare forsøkt å finne en måte å gjennomføre videre med det vi må, og jobbe videre med det vi ikke kan vedta i dag, sa Anne May Martinsen (R) da hun la fram sitt forslag.

Fremskrittspartiet fremmet sitt alternative forslag allerede i fylkesutvalget, og gjentok dette i fylkestinget.  Dette forslaget innebærer blant annet å videreføre Greåker og Borg videregående skoler, samt å tilføre 45 millioner ekstra til opplæringsområdet fra ekstrabevilgninger og fra tjenesteområdet kultur, næring og klima.

– Tøffe tider krever tøffe politikere. Det krever at politikerne er tøffe nok til å sette ting opp mot hverandre, det krever at vi er tøffe nok til å prioritere, og det krever at vi er tøffe nok til å si at i år er noe viktigere enn noe annet. Og i år så er det skole som er viktigst. Vi vil ha slutt på sløsingen, og vi vil bygge Østfold. Denne fylkeskommunen bruker flere titalls millioner kroner på å subsidier ulønnsomme klimabedrifter, den bruker flere titalls millioner på å subsidiere klimatiltak som ikke har noen effekt og vi bruker flere titalls millioner på å finansiere elitekultur for voksne. Alt dette er penger vi kunne brukt på skole, og det er det Fremskrittspartiet foreslår, sa Niklas Memic-Eriksen (FrP) da han fremmet sitt forslag. 

Den uavhengige representanten Arnstein Koch-Engebretsen og Pensjonistpartiet fremmet forslag om at behandling av saken utsettes, og at det gjøres en ny administrativ og politisk behandling.

– Etter vår mening grenser det inn til en helt uansvarlig måte å behandle dette, med så korte frister for oss politikere. Mye av innsigelsene og innspillene er etter min oppfatning også berettiget. Politisk nivå i fylkeskommunen handler nå ut fra den økonomiske situasjonen i fylket, som er katastrofal, slik at det finnes ikke noe alternativ til at vedtak må fattes nå. Etter vårt syn er dette feil. Vi mener at argumentet ikke holder, og at det vil ta mange år før alt her er på plass. Vi velger å foreslå å stemme for en utsettelse av saken, sa Per Kristian Dahl (Pensjonistpartiet).

Takker for engasjement

Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje takker elever fra Greåker videregående for engasjementet i saken. Elevene møtte opp i morgentimene for å ha en markering utenfor fylkeshuset. Kristin Josefsen, Østfold fylkeskommune

Det har vært stort engasjement i saken, både i innspillsrundene med skolene, gjennom høringsinnspill og i den offentlige debatten. Flere av politikerne takket for dette engasjementet i sine innlegg.

–Jeg ønsker å gi ros til alle som har kommet med innspill i medvirkningsrundene som har foregått og i høringsrundene som har vært, sa Mattis Minge (Sp).

Politisk behandling

Det var forslaget fra flertallspartien som fikk flertall med 30 stemmer.

Forslaget til Miljøpartiet De Grønne fikk 2 stemmer

Forslaget til Rødt fikk 2 stemmer.

Forslaget til Fremskrittspartiet fikk 6 stemmer.

Forslaget til Pensjonistpartiet og uavhengig representant fikk 9 stemmer

• Les sakspapirene fra møtet.
• Se debatten i Kommune-TV.
• Se samleside om opplæringstilbud- og skolestruktur