Foreslår Gjellestad som verdensarv-sted

Riksantikvaren har nå offentliggjort at Gjellestad ved Halden er et av sju steder i Norge som vil bli spilt inn til UNESCO som mulig verdensarv-sted.

– Dette er gledelig, men vi skal vente litt med jubelen. Foreløpig er det snakk om at Gjellestad er et av sju steder som vurderes spilt inn som verdensarv i forbindelse med vikingtiden. Veien derfra til verdensarvstatus er lang, det er jo Unesco som avgjør om forslaget er godt nok og blir tatt til følge. Men når og hvis det skjer, vil det være fantastisk, og ha stor verdi for Norge generelt og Østfold spesielt. Uansett er Gjellestad, Unesco eller ei, et håndfast spor etter tidlig og betydningsfullt liv i Østfold, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje.

Østfold – og senere Viken – har vært med hele veien i arbeidet med å forberede en søknad om status som verdensarvområde. UNESCO er et FN-organ, og nåløyet for å kunne klassifisere seg som verdensarv er uhyre trangt. Fra før av står Taj Mahal i India, den kinesiske mur og pyramidene i Egypt på lista, så det er i den ligaen man nå ønsker å bevege seg opp i.

Kartlegger vikingarven som mulig verdensarv

Det er Klima- og miljødepartementet som har gitt Riksantikvaren oppdraget

– Mange tenker nok først og fremst på vikingskipene, men vikingarven er mye mer enn det. Vi har systematisk gjennomgått vikingtidens kulturminner i Norge og vurderer at skipsgravhaugene er helt unike i verden, sier riksantikvar Hanna Geiran.

I verdensarvsammenheng er det strenge kriterier, og det er kun aktuelt med kulturmiljøer og gjenstander som fortsatt er på funnstedet. Derfor er det skipsgravhaugene som er valgt ut som tema for kartleggingen, fortsetter riksantikvaren. 

Vikingskipene på museum kan slik sett ikke blir nominert som verdensarv. Utgravingsmetodikken på Gjellestad har vært slik at skipsavtrykket fortsatt ligger igjen. 

Skipsgravhauger på sju steder

Sju steder inngår i kartleggingen, fra Østfold, Vestfold, Rogaland, Vestland og Trøndelag. Gravhaugene som blir kartlagt er:

  • Gjellestad i Østfold, hvor Gjellestadskipet ble funnet og gravd ut i 2020-2021. Opprinnelig var det ca. 30 hauger på stedet.
  • Borrehaugene i Vestfold. I dag er det et rikt kulturmiljø fra vikingtiden, med blant annet ni store gravhauger. Her ble Borreskipet funnet og ødelagt av veiarbeidere i 1851.
  • Oseberghaugen i Vestfold, hvor Osebergdronningens skip ble funnet.
  • Gokstadhaugen i Vestfold, hvor Gokstadskipet ble funnet.
  • Storhaug på Karmøy i Rogaland, hvor det ble funnet et skip i 1887. Det er flere, mindre hauger i området.
  • Myklebostad/Myklebust i Vestland, hvor det ble funnet et brent skip i 1874. Det er flere hauger i området, og skipet kan ha vært på størrelse med Gokstadskipet.
  • Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag. Undersøkelser i 2023 viste at skipet kan ha vært fra så tidlig som 700-tallet, noe som gjør det til det eldste skipsfunnet i Norge.

(Kilde: Kartlegger vikingarven som mulig verdensarv - Riksantikvaren)

Lokal forankring er essensielt

Unesco-status krever lokal forankring, og samarbeid og enighet om vern og utvikling av området fra lokale, regionale og statlige aktører. Arbeidsgruppen som jobber med forslaget til UNESCO er nå i gang med en omfattende rundtur til alle lokalitetene inkludert i søknaden.

13. mars var de på Gjellestad med blant annet Fylkesordfører, avdelingsdirektør i fylkeskommunen, Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum og representanter fra Halden kommune. Gjennom våren og forsommeren står resten av stedene på listen for tur. Målet er bred enighet om samarbeid for å sette vikingarven på verdenskartet.

Publisert av Fredrik Norland
Publisert 12.04.2024 15.12
Sist endret 12.04.2024 15.14