Gjellestadprosjektet
– Gjellestadskipet er et oppsiktsvekkende funn. Skipsgraver er så sjeldne at hvert enkelt tilfelle vil gi oss ny viten. Men det er ikke bare skipsgraven som er spennende – området rundt har også vist seg å være rikt på spor fra forhistorisk tid. På Gjellestad er det funnet flere graver og spor etter bosetning gjennom to og et halvt tusen år, og på gårdene rundt er det mange arkeologiske funn. Vi ønsker å få mer klarhet i områdets betydning, sier arkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen, som var fylkeskommunens prosjektleder under forundersøkelsene høsten 2019.
Kulturhistorisk museum gravde ut skipet
– Gjellestadfunnene er store, både regionalt og nasjonalt. Vi ser også at hele verden er interessert i hva som skjer på dette jordet sørøst i Viken fylke. Vårt håp er at det med tiden blir en fullskala utgraving av hele jordet, slik at vi får dokumentert for ettertiden hva som skjedde der, og hvilken betydning dette stedet hadde, sier Gundersen.
– Vi ønsker også å få mer kunnskap om områdene rundt, spesielt der hvor vikingtidens strandlinje har vært. Kanskje finnes det rester av en havn, eller en handelsplass?, spør hun.
Digital formidling
Uavhengig av hva arkeologene måtte finne, er området allerede rekonstruert digitalt, og tilgjengelig for publikum gjennom det interaktive nettstedet gjellestadstory.no. Her er det lagt inn modeller av hus, landskap og skip, basert på data innsamlet gjennom georadar- og andre målinger. Det ligger også intervjuer og forklaringer her. Gjellestad er med andre ord bare noen tastetrykk unna.
Gjellestadstory er samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold, Nordic Media Lab, Institutt for Energiteknikk og Østfold/ Viken fylkeskommune.
Sommeren 2019 gjennomførte Kulturhistorisk museum og Østfold fylkeskommune en forundersøkelse på den nyoppdagede skipsgraven ved siden av Jellhaugen i Halden. Skipet er datert og kan tidligst ha blitt bygget i år 733 e.Kr., men er mest sannsynlig fra tidlig vikingtid. Prøver har også vist at bevart treverk i skipet er angrepet av sopp, og derfor er under hurtig og kraftig nedbrytning. Grunnen er senkning av grunnvannsspeilet, som tillater oksygen å trenge helt ned til kjølen av skipet.
Samtidig ble det gjort både undersøkelser og funn på jordene rundt selve båtgraven, basert på georadarundersøkelser fra året før.
Prøven av kjølen gjorde det mulig å bestemme en maksimumsalder for skipet ved hjelp av dendrokronologi (årringdatering). Årringsmønstret i stykket svarte til vekstmønstret for eik i perioden 603–724 e.Kr. Tidligste mulige fellingsår for kjølen er beregnet til år 733 e.Kr. Skipet kan også ha vært i bruk før det ble benyttet som gravskip.
Graven kan dermed sannsynligvis dateres til perioden sent 700-tall til tidlig 900-tall, som også er dateringsrammen for de øvrige norske store skipsgraver fra Øst- og Vestlandet.
Skipets bevaringstilstand er dårlig. På tross av den fremskredne nedbrytningen har skipsgraven fremdeles et unikt potensial for å gi oss ny kunnskap om vikingtiden. Det er mye i funnet som får det til å ligne veldig på de andre store skipsgravene – Oseberg, Gokstad, Tune og Storhaug på Karmøy.
Treprøven fra Gjellestad har stor likhet med prøver fra Oseberg og fra en av småbåtene fra Gokstad. I likhet med disse har Gjellestadskipet neppe vært bygget lokalt, og stammer antakelig fra Vest- eller Sørvestlandet.
Gjellestadskipet må også ses i sin lokale kontekst. Som skipsgraven fra Borre er også Gjellestad plassert inn i eldre landskap med monumentale gravhauger og store hallbygninger – og det finnes sterke indikasjoner på at Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundre meter vekk fra skipsgraven.
Hvor mye er eventuelt bevart av den? Slik sett kan Gjellestadkomplekset som helhet ha potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøer fra vikingtid i Norge.
Østfold fylkeskommune (nå Viken fylkeskommune) gjennomførte sommeren 2019 en forundersøkelse av jordet hvor skipsgraven ligger. Gjennom tolkning av georadarbildene var det påvist rundt 12–14 gravhauger, samt spor etter 4–5 langhus. Den sørlige delen av jordet så ut til å være funntom.
Flere av gravhaugene synlige på georadar var påvist i bakken gjennom et tidligere, avgrenset prosjekt på Gjellestad.
Tolkningene fra georadar stemmer godt. Alle bosetningsspor og hus fra georadarbildene ble bekreftet der det ble åpnet sjakter. Enkelte steder kom det til syne langt mer i sjaktene enn hva som var fanget opp gjennom georadar – på det meste ca. fire ganger så mange funn. Et nytt langhus ble påvist. I tillegg ble det funnet og datert spor etter flere andre bygninger. Det er sannsynlig at en god del flere bygninger finnes på jordet enn de 5–6 som nå er identifisert.
Også andre spor er påvist, blant annet et forhistorisk gjerde som har strukket seg tvers over jordet nord-sør, og som i hovedsak skiller bebyggelse fra graver.
Prøvene som er tatt, spenner over to og et halvt årtusen, med dateringer fra eldre bronsealder (1700-tallet f.Kr.) og fram til merovingertid (600-tallet e.Kr.). Dette viser at Gjellestadjordet har vært attraktivt for bosetning helt fra landet her steg opp fra sjøen, og gjennom hele bronse- og jernalder.
Det er flest dateringer (7 av 20) fra perioden folkevandringstid, det vil si tidsrommet fra ca. 400–550 e.Kr. Minst to av langhusene stammer fra denne perioden. Ingen av prøvene har gitt datering til vikingtid. Dette utelukker ikke at bygninger og andre spor fra vikingtid kan finnes gjennom utgravningen som nå skal finne sted.
Østfold fylkeskommune deler Kulturhistorisk museums oppfatning av at skipsgraven må sees i sammenheng med området og historien den er en del av. En større utgravning av jordet vil gi verdifull informasjon om hva slags sted Gjellestad har vært, både da skipsgraven ble anlagt og i århundrene før.
I dyrket mark og skogsholt omkring Gjellestad er det bosetningsområder og gravfelt fra jernalder, og det er gjort en rekke metallfunn her. Kartlegging med georadar vil kunne gi flere svar.
Spesielt aktuelt er et areal på gården Hjelmungen, direkte sør for Gjellestad, og tett på vikingtidens strandlinje. Her gjorde Norges metallsøkerforening en rekke funn av mynt og vektlodd i 2019 – funn som tyder på utstrakt handelsvirksomhet. Kan det være en handelsplass i tilknytning til Gjellestad?
Østfold fylkeskommune er opptatt av at resultater fra undersøkelser på og rundt Gjellestad formidles på en god måte både til et stort publikum. Et første skritt er den interaktive nettsiden gjellestadstory.no, som er skapt gjennom et samarbeid med Høgskolen i Østfold, Nordic Media Lab, Institutt for Energiteknikk og Østfold fylkeskommune.
(Kilde: Christian Løchsen Rødsrud, Kulturhistorisk museum)