Kvalitetsmelding 1 2023-2024

4.1 Fullført og bestått skoleåret

Figur 3: Andel fullført og bestått skoleåret - Østfold sammenlignet med nasjonalt 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Både i Østfold og nasjonalt har det de siste årene vært en negativ utvikling i andelen som fullfører og består skoleåret. For skoleåret 2023-24 fullførte og besto 79, 8 prosent av elevene i Østfold, noe som er en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra året før. Nasjonalt var andelen 82,3 prosent, som var en nedgang på 2,3 prosentpoeng.

Det antas at beståttandelen i skoleårene 2019-20 til 2021-22 var kunstig høy, da det blant annet ikke var eksamen grunnet koronapandemien, men resultatene fra 2023-24 viser også en nedgang i forhold til skoleårene før pandemien. Årsakene er mange og sammensatte og kan variere fra skole til skole og mellom elevgrupper. Én av forklaringene kan knyttes til ettervirkninger av pandemien. Som kjent ble mange ungdommer rammet av perioder med nedstengte skoler. Flere har i analyser etter pandemien påpekt at det kan ha ført til manglende motivasjon og nedsatt psykisk helse hos elevene.

Det sammensatte bildet av årsaker krever at det i oppfølgingen av skoleårsresultatene blir lagt stor vekt på lokale og kontekstuelle analyser og tiltak.

Figur 4: Gjennomføringsstatus Østfold 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Figur 4 viser utviklingen i andelene av de forskjellige gjennomføringsstatusene for elever på alle trinn. Det er en reduksjon i andelen som fullfører og består, men til tross for dette er det ikke en markant økning i andelen elever som slutter, noe som er positivt. Det er derimot en økning i andelen elever som har stryk i ett eller flere fag («Ikke bestått»).

Videre er det en svak økning i andelen elever i kategorien «Holder på». Dette er elever som ikke har bestått hele skoleåret, men som har fått en tilpasning; for eksempel et planlagt opplæringsløp hvor ett skoleår strekker seg over flere år. I lys av fullføringsreformen er det forventet at denne gruppen vil øke ytterligere i årene som kommer. Figur 4 viser også en svak økning i andelen elever i kategorien «Mangler vurdering», det vil si elever som mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag for å kunne få karakter i faget (IV). 

Figur 5: Andel fullført og bestått per utdanningstype i Østfold, tidsserie 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Det er nedgang i andelen som fullfører og består for alle de tre utdanningstypene, men det er stor variasjon mellom dem. Det er flest elever som fullfører og består innen yrkesfag, og der har det også vært minst nedgang fra årene før.

Innen studieforberedende utdanningsprogram var det en markant nedgang fra skoleåret 2022-23, og utdanningstypen ligger nå lavere enn yrkesfagene i beståttgrad.

Resultatene for påbygg har variert mest, og har vist en nedgang siden 2021-22, med en markant nedgang skoleåret 2023-24.

4.2 Gjennomføringsstatus per utdanningsprogram

Indikatoren viser hvilken gjennomføringsstatus elevene oppnådde ved skoleårets slutt. Denne statusen gjelder kun for det aktuelle skoleåret, og ikke for hele opplæringsløpet. 

Se Vedlegg 1: Oversikt over gjennomføringsstatuser for en beskrivelse av de aktuelle statusene. 

Figur 6: Gjennomføring skoleåret 2023-2024 per utdanningsprogram 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Figur 6 viser at det er stor variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene i andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2023-24.

Av de studieforberedende utdanningsprogrammene har Idrettsfag høyest andel som fullførte og besto; 88,1 prosent. Der var det også svært lav andel som sluttet; 0,8 prosent. Studiespesialisering, som er utdanningsprogrammet med flest elever, har lavest andel bestått av de studieforberedende utdanningsprogrammene med 76,4 prosent. Dette skyldes blant annet at 10,6 prosent av elevene har stryk i ett eller flere fag (Ikke bestått).

På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det Naturbruk som har størst andel fullført og bestått med 90,3 prosent, tett fulgt av Elektro og datateknologi med 89,9 prosent.

Lavest beståttandel er på det yrkesfaglige programmet Håndverk, design og produktutvikling, men der er det svært få elever totalt (21), og kan ikke regnes som statistisk signifikant. Videre er det lav andel som fullfører og består på Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 72,3 prosent som har bestått og hele 12,4 prosent som har slutte i løpet av skoleåret. Bygg- og anleggsteknikk har også lav beståttandel med 76,7 prosent.

På Påbygg uten yrkeskompetanse er det kun 65 prosent av elevene som fullfører og består. Til sammenligning fullfører og består 75 prosent av elevene på Påbygg etter yrkeskompetanse. Kategorien Påbygg annet er en samlet betegnelse for ulike yrkesfaglige løp som gir studiekompetanse.

Figur 7: Gjennomføring skoleåret 2023-2024 per skole 
 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Figur 7 viser en oversikt over gjennomføringsstatus per skole. Resultatene gjelder alle utdanningsprogram på skolen og alle trinn skoleåret 2023-24.

Det er mange faktorer som har betydning for en skoles resultater. To faktorer som har betydning, er grunnskolepoeng og hvilke utdanningsprogram skolen tilbyr. Enkelte utdanningsprogram har gjennomgående lavere andel elever som fullfører og består.

4.3 Sluttet i løpet av skoleåret

Hvert skoleår er det en andel av elevene i videregående opplæring som slutter. Dette kan for eksempel skyldes feilvalg, flytting eller sykdom. Dessverre er det også en andel elever som slutter på grunn av manglende trivsel, manglende motivasjon eller andre forhold.

Elever som slutter er en del av oppfølgingstjenestens målgruppe og blir ivaretatt av dem gjennom veiledning og oppfølgning.

Mange av de som slutter i løpet av et skoleår kommer tilbake til videregående opplæring på et senere tidspunkt.

Figur 8: Sluttet i løpet av skoleåret, tidsserie 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Det var 3,9 prosent av elevene som sluttet i løpet av skoleåret 2023-24, og det tilsvarer 378 elever. Dette er en økning fra foregående skoleår, men som vist i Figur 4 (side 7) er det ikke økningen i andel sluttet som er hovedårsaken til at andelen som fullførte og besto har gått ned.

Det er flest som slutter på yrkesfag, og sammenliknet med skoleåret 2022-23 har andelen økt fra 5,8 til 6,6 prosent.

Studieforberedende har gjennomgående hatt lavere andel som slutter, og skoleåret 2023-24 var andelen 1,8 prosent.

Påbygg har hatt store variasjoner i andelen som har sluttet. Skoleåret 2023-24 var sluttandelen på 4,8 prosent, og det er lavere enn før pandemien.

4.4 Fravær

Skolene registrerer fravær enten som hele dager eller enkelttimer. I totalfraværet er fraværsdagene regnet om til timer og lagt sammen med fravær i enkelttimer, og deretter sett i forhold til det totale årstimetallet for programområdet.

Figur 9: Gjennomsnitt av antall fraværsdager og fraværstimer, tidsserie 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Gjennomsnittlig antall fraværstimer har økt markant de siste årene. I perioden 2019-20 til 2020-21 viser ikke tallene det reelle fraværet til elevene, da det i forbindelse med koronapandemien var midlertidige endringer i fraværsreglementet. Figur 9 viser imidlertid at det er en betydelig økning i fraværet i forhold til årene før pandemien, spesielt i antall fraværstimer.

Figur 10: Totalfravær per utdanningstype, tidsserie

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Ser vi nærmere på totalfraværet per utdanningstype har alle hatt en betydelig økning de siste årene, også sammenlignet med tallene fra før koronapandemien.

Det er høyest totalfravær på påbygg, hvor det har vært en klar økning fra 2021-22 til 2022-23, og en ytterligere økning i 2023-24. Det er også en markant økning på studieforberedende i samme tidsperiode. Det er tilsvarende tendenser på yrkesfag, men ikke like markant.

Fravær - detaljer 

Figur 11.1: Studieforberedende 

Kilde: Qlik Sense (Vigo)

Figur 11.2: Yrkesfag

Kilde: Qlik Sense (Vigo)

Figur 11. 3: Påbygg

Kilde: Qlik Sense (Vigo)

Figur 11.4: Totalt 

Kilde: Qlik Sense (Vigo)

Resultatene viser høyt fravær på flere utdanningsprogram, men høyest ligger Påbygg uten yrkeskompetanse, Salg, service og reiseliv, Håndverk, design og produktutvikling og Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, som alle har totalfravær på 9,0 prosent eller høyere. Påbygg uten yrkeskompetanse har også det høyeste timefraværet med 44,9 timer i snitt.

Det er lavest totalfraværet på Elektro og datateknologi og Bygg- og anleggsteknikk.

4.5 Karakterutvikling fra grunnskolen

Indikatoren viser gjennomsnittskarakterene fra grunnskolen sammenlignet med gjennomsnittskarakterene fra videregående skole ved slutten av skoleåret, samlet for alle trinn.

Figur 12: Karakterutvikling fra grunnskole til vgs, alle trinn 

Kilde: Qlik Sense (Vigo) Østfold fylkeskommune

Ved overgangen fra grunnskole til videregående skole går karaktersnittet i hovedsak opp på yrkesfag og ned på studieforberedende og påbygg.

Innen studieforberedende er det Idrettsfag og Studiespesialisering som har den største negative karakterutviklingen fra grunnskolen.

På yrkesfag har alle utdanningsprogrammene hatt en positiv karakterutvikling, med unntak av Naturbruk, som har samme karaktersnitt fra grunnskolen som på videregående

4.6 Karakter 1 og IV

Tabellen viser prosentandelen elever som har karakteren 1 og/eller IV (ikke vurdering) i ett eller flere fag. At elever får IV, kan skyldes høyt fravær (jamfør fraværsgrense) eller manglende grunnlag for å sette karakter.

Andel karakter 1 og IV

Figur 13.1: Studieforberedende 

Kilde: Digital Innsikt (Vigo)

Figur 13.2: Yrkesfag

Kilde: Digital Innsikt (Vigo)

*Håndverk, design og produktutvikling har svært få elever (21), så tallene for dette utdanningsprogrammet er ikke statistisk signifikant

Figur 13.3: Påbygg

Kilde: Digital Innsikt (Vigo)

Figur 13.4: Totalt

Den prosentvise andelen elever som har fått karakteren 1 og/eller IV i ett eller flere fag har totalt sett økt innenfor studieforberedende, og det er her kun Musikk, dans og drama som har en positiv utvikling.

Innenfor påbygg er tendensen den samme. Her er det Påbygg uten yrkeskompetanse som står for den største andelen med en økning fra skoleåret 2022-23. Kategorien Påbygg annet er en samlet betegnelse for ulike yrkesfaglige løp som gir studiekompetanse, og

disse tilbudene kan variere fra år til år. Disse resultatene er derfor vanskelig å sammenligne.

Yrkesfag totalt viser derimot en nedgang i andelen elever som har fått 1 og/eller IV. Likevel er det noen yrkesfag som har hatt en betydelig økning. Det gjelder Bygg- og anleggsteknikk, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og IT og medieproduksjon. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene som har hatt en markant positiv utvikling er Salg, service og reiseliv, Restaurant- og matfag og Helse- og oppvekstfag.

Noen fag utmerker seg med høyt antall elever som ikke består faget.

For karakteren 1 gjelder dette blant annet matematikkfagene (1P, 1P-Y, 2P, 2P-Y, 1T, R1), Naturfag SF, Engelsk YF, Geografi og Historie.

For IV gjelder det blant annet Samfunnskunnskap SF, Kroppsøving, Yrkesfaglig fordypning, Engelsk YF, Norsk YF og Historie SF/PB.

4.7 Planlagt grunnkompetanse

4.7 Planlagt grunnkompetanse

En gruppe av elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Det vil si at disse elevene har individuelle vedtak om spesialundervisning (begrep etter tidligere opplæringslov) i ett eller flere fag, der eleven ikke får opplæring i alle kompetansemålene i faget. Dette betyr at eleven kan få IV (ikke vurderingsgrunnlag) i ett eller flere fag, og dermed ikke går mot full kompetanse i utdanningsprogrammet. I statistikk fremkommer denne gruppen som ikke bestått, bare fullført.

Figur 14: Gjennomføring for elever med planlagt grunnkompetanse 

Kilde: Qlik Sense (Vigo)