Om tilskuddsordningen

Østfold fylkeskommune lyser ut tilskuddsmidler til kommunene i Østfold gjennom Helsedirektoratets Program for folkehelsearbeid i kommunene. Målet er å styrke barn og unges psykiske helse og livskvalitet gjennom systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. 

Kommunene kan søke om midler til prosjekter innen:

• Folkehelse og livsmestring i grunnskolen
• Livsmestring og helse i barnehagen
• Fri lek og tilrettelegging for lek på ulike arenaer

Prosjektene skal være forankret i kommunens planverk og ha et langsiktig perspektiv.

Mål for folkehelseprogrammet i Østfold

Tilskuddsordningen har følgende delmål:

1. Folkehelse og livsmestring i grunnskolen 

Resultatmål:

• Videreutvikle og forbedre grunnskolenes arbeid med folkehelse og livsmestring, slik at skolene får bedre forutsetninger for å jobbe helhetlig og systematisk.
• Styrke kompetanse og deling av erfaringer mellom skoler og kommuner. 

Effektmål:

• Skolene i Østfold har bedre kvalitet og systematikk i sitt arbeid med folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema.

2. Livsmestring og helse i barnehagen 

Resultatmål:

• Utvikle og teste et opplegg for systematisk arbeid med livsmestring og helse i barnehagen, basert på Robuste Barn/Robust Ungdom.
• Økt kompetanse og erfaringsdeling om livsmestring og helse mellom barnehager og kommuner i Østfold.

Effektmål:

• Barnehagene i Østfold har tilgang på et utprøvd opplegg og har en mer systematisk tilnærming til livsmestring og helse.

3. Fri lek 

Resultatmål:

• Utforske hvordan kommuner kan legge bedre til rette for fri lek på en inkluderende måte.
• Teste ut tiltak i utvalgte kommuner og styrke kompetansen om tilrettelegging og betydning av fri lek på tvers av sektorer.

Effektmål:

• Kommunene har økt kunnskap og bedre rammebetingelser for fri lek, både gjennom fysisk tilrettelegging og praksisendringer.

Hvem kan søke?

Alle kommunene i Østfold kan søke om tilskudd. Virksomheter, som barnehager og skoler, søker sammen med folkehelsekoordinator.

Hva kan det søkes om tilskudd til?

Kommunene kan søke støtte til:

• Videreutvikling av arbeidet med folkehelse og livsmestring i grunnskolen
• Videreutvikling av opplegget som brukes i kommunen/ på skolen
• Implementering av Robust Ungdom/ Robuste Barn, med lokale tilpasninger
• Implementering av andre utprøvde og evaluerte opplegg, med lokale tilpasninger
•  Være en pilotbarnehage i utviklingen av Robuste Småbarn
• Utforske og teste ut mulighetene for å tilrettelegge for barns frie lek

Rammer for tilskuddsordningen:

• Varighet: Prosjektene skal gjennomføres i perioden 1. juni 2025 – 1. juli 2027.
• Totalt tilskuddsbeløp: ca. 6 millioner kroner, fordelt på to år.
• Egenandel: Kommunen må bidra med minst 50 prosent av prosjektkostnadene. Dette kan inkludere arbeidsinnsats.
• Prosjektene gjennomføres i tråd med regelverk for Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027.
• Kommunene forplikter seg til å delta på regionale prosjektmøter og seminarer, for å sikre kunnskap- og erfaringsdeling.
• Fylkeskommunen har tett dialog med prosjektledere.
• NMBU/ HiØ evaluerer programmet i Østfold som helhet, og fungerer som sparringspartner og støtte for prosjektene.
• Kommunene rapporterer årlig på fremdrift og økonomi.
• Kommunene forplikter seg til å gjennomføre egenevaluering av tiltakene som gjennomføres.
• Søknadsfrist: 4. mai 2025.

Søknadsprosess

For å sikre at tiltakene treffer lokale behov og har potensial for bærekraftig endring, forventes det at kommunene gjennomfører en grundig prosess før søknaden sendes. Mulige steg i en sånn prosess er beskrevet under. Prosessen og resultatene beskrives i søknaden. Vi anbefaler at folkehelsekoordinator har en sentral rolle i denne prosessen, og kobler på aktuelle fagavdelinger underveis.

1. Sikre forankring i utfordringsbildet og planer

Det første steget i prosessen handler om å undersøke om temaene i denne utlysningen er relevante for egen kommune. I den sammenheng kan det være nyttig å besvare følgende spørsmål:

• Hva sier kunnskapsgrunnlaget om kommunens utfordringer innen barn og unges psykiske helse? Hva vet vi om geografiske forskjeller innad i kommunen? Hva lykkes vi med og hvilke hindringer møter vi i arbeidet med å fremme barn og unges psykiske helse? Har vi utfordringer som kan forbedres gjennom temaene i folkehelseprogrammet?
• Hva har vår kommune, gjennom planverk, valgt å prioritere? Er dette i tråd med innretningen av folkehelseprogrammet i Østfold?

2. Kartlegging og valg av tema/ arena

Dersom forankringen for ett eller flere temaer er på plass, er det neste steget å finne virksomheter med behov og interesse for å gjennomføre et utviklingsarbeid som vil føre til at de selv må endre praksis. I samarbeid med akademia gjennomfører fylkeskommunen en kvantitativ kartlegging av hvordan grunnskolene jobber med folkehelse og livsmestring i dag, og om man er fornøyd med løsningene som er valgt. Kartleggingen er sendt ut til alle rektorer i grunnskolene i Østfold, samt oppvekstdirektører.

I videre kartlegging kan det være relevant å undersøke følgende spørsmål:

Folkehelse og livsmestring skole

• Er det ønskelig å sette i gang et større utviklingsarbeid sentralt i oppvekstsektoren i kommunen, som gjelder flere eller samtlige grunnskoler?
• Finnes det enkelte grunnskoler som ønsker å videreutvikle og forbedre arbeidet med folkehelse og livsmestring, enten ved å
  • Videreutvikle opplegget som allerede er i bruk?
  • Ta i bruk og tilpasse Robuste Barn/ Robust Ungdom, eller andre utprøve og evaluerte opplegg?

Livsmestring og helse i barnehage

• Finnes det barnehager som kan tenke seg å fungere som pilotbarnehager når Indre Østfold kommune utvikler Robuste Småbarn?

Fri lek

• Hvilke muligheter har vi i kommunen for å tilrettelegge for barns frie lek?
• Hva er mulige arenaer eller innganger?
• Hvordan benytter vi disse mulighetene i dag, og finnes det et uforløst potensial?
• Er det kapasitet til endring i den aktuelle sektoren?

3. Få på plass en egnet organisering

Søknaden må inneholde en beskrivelse av prosjektets eller prosjektenes organisering. Det må fremkomme at de virksomhetene som skal gjennomføre utviklingsarbeidet og implementere tiltaket har en sentral rolle i prosjektorganiseringen og at prosjektet er godt forankret i den administrative ledelsen sentralt i kommunen (som direktør eller etatssjef/ enhetsleder).

For å sikre robusthet og kontinuitet bør det legges opp til et team rundt prosjektleder – som deler ansvaret for å iverksette og gjennomføre prosjektet. Folkehelsekoordinator skal være koblet på prosjektet/ prosjektene, for å sikre forankring til kommunens systematiske folkehelsearbeid.

Kommuner som søker om midler til flere prosjekter, bør vise til en struktur som sikrer dialog og erfaringsutveksling mellom prosjektene.

4. Evaluering

Alle tiltak og metoder som utvikles eller utprøves i tilskuddsordningen skal evalueres. Det må beskrives i søknaden hvordan man tenker å evaluere tiltaket. Effektevaluering av tiltak i folkehelseprogrammet kan være vanskelig å få til, men en god egenevaluering, som f.eks. prosessevaluering, kan være hensiktsmessig. Det er utarbeidet en veileder i egenevaluering beregnet på prosjekter i folkehelseprogrammet.

Forskere fra NMBU og Høgskolen i Østfold skal gjennomføre en følgeevaluering av folkehelseprogrammet i Østfold. De kan bistå med veiledning og hjelpe til med eventuelle justeringer av tiltakene underveis. De skal også gjennomføre en prosessevaluering av arbeidet i kommunene og av fylkeskommunens prosjektlederrolle.

5.  Skrive og sende søknad

Kommunen søker midler gjennom å fylle ut et skjema på fylkeskommunens nettside. Søknaden skal inneholde følgende:

• En kort beskrivelse av forankring, kartlegging og organisering.
• Valgt tema, arena og tiltakets utforming.
• Effektmål og resultatmål for tiltaket.
• Beskrivelse av evaluering.
• Beskrivelse av hvordan tiltaket skal kunne implementeres i drift etter at utviklingsprosjektet er avsluttet (hvis evalueringen tilsier at det er aktuelt med videreføring).
• Budsjett.

Søknaden sendes inn av folkehelsekoordinator. Søknaden skal være forankret hos relevante virksomhetsledere og kommunaldirektør/ kommunedirektør.

Søknadsfrist: 4. mai 2025.

Søknadsbehandling

Søknadene vurderes ut fra:

• Relevans for programmets mål og lokale utfordringer.
• Grad av forankring og plan for mulig videreføring.
• Innovasjon og læring som kan deles regionalt.
• Gjennomføringsplan og organisering.
• Plan for dokumentasjon og evaluering av tiltakene.

Bakgrunn og begrunnelse for innretning

Erfaringer og anbefalinger

Denne tilskuddsordningen er den andre tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet i Østfold. Den første tilskuddsordningen ble gjennomført i 2017 – 2024, og det ble delt ut ca. 35 000 000 kr til 15 ulike prosjekter.
I den første tilskuddsordningen var utlysningen nokså åpen tematisk sett og det var opp til kommunene selv å definere innretning på prosjektene. Prosjektene tok utgangspunkt i problemstillinger innen livsmestring, tverrsektorielt samarbeid, skolen som nærmiljøarena, og møteplasser og fritidsarenaer.

Prosjektene har bidratt til forbedret praksis i flere kommuner, og økt kunnskap om hvordan tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse kan innrettes og gjennomføres. Det har blitt identifisert en rekke hindringer og muligheter, utviklet materiale og jobbet med å forankre arbeidet i kommuneorganisasjonen og i samfunnet.

Høgskolen i Østfold har gjennomført en evaluering av første fase av folkehelseprogrammet i Østfold og kommet med følgende anbefalinger til det videre arbeidet:

Forankring og organisering:

• Tidlig forankring og klargjøring av kommunal infrastruktur og organisering.
• Mer forpliktende og tydeligere definerte samarbeid med sentrale kunnskapsaktører. 

Samarbeid og kontinuitet:

• Ulike muligheter for videre arbeid i programmet kan vurderes, for eksempel:
  • Utvikling og spredning av lovende prosjekter og tiltak til nye kommuner.
  • Tildeling av ytterligere midler til etablerte prosjekter - gjerne med nye samarbeid.
  • Begrense utlysning/tildeling til ett eller to temaområder for interesserte kommuner. 

Organisering og oppfølgning

• Krav om prosjektlederteam med forankring i kommuneadministrasjonens ledelse.
• Mer systematisk og proaktiv oppfølging av kommunene fra fylkeskommunen.

Om folkehelse og livsmestring i grunnskolen

Folkehelse og livsmestring ble innført som et tverrfaglig tema i læreplanverket gjennom Fagfornyelsen (LK20), med mål om å gi elever kompetanse til å håndtere livets utfordringer, ta gode valg og fremme egen og andres helse. Temaet er forankret i opplæringslovens formålsparagraf og læreplanens overordnede del og bygger på et helhetlig syn på menneskers utvikling, trivsel og mestring.

Gjennom arbeidet med folkehelse og livsmestring skal skolen bidra til at elevene utvikler en forståelse av og opplever hva som påvirker helse og livskvalitet, og hvordan de kan håndtere følelser, tanker, sosiale situasjoner og stress.

Om livsmestring og helse i barnehagen

Livsmestring og helse er ett av de sju fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Temaet skal bidra til at barn utvikler grunnleggende ferdigheter og holdninger som fremmer trygghet, trivsel og helse, og gir dem et godt utgangspunkt for å håndtere livet. Det bygger på et helhetlig syn på barns utvikling, hvor fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner og følelsesmessig velvære står sentralt.

Barnehagen har en viktig rolle i å støtte barns evne til selvregulering, kommunikasjon og mestring, og til å gi dem verktøy for å møte både gleder og utfordringer. Gjennom lek, omsorg og læring skal barnehagen fremme livsmestring og helse ved å skape trygge miljøer hvor barna opplever tilhørighet, mestring og støtte fra trygge voksne.

Folkehelse og livsmestring/ livsmestring og helse som tema i folkehelseprogrammet

Barnehage og skole er blant de aller viktigste arenaene for helsefremmende arbeid. Dette er steder hvor barn tilbringer mye av hverdagen sin, og hvor de møter trygge voksne, lærer om seg selv og verden rundt seg, og kan utvikle ferdigheter som gir dem mestringsfølelse og glede. I både barnehage og skole kan tidlig innsats og gode relasjoner bidra til å forebygge mobbing, styrke fellesskap og gi barn og unge verktøyene de trenger for å mestre livet.

Vi ønsker å støtte grunnskoler i Østfold som vil arbeide systematisk med folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema, og bidra til at elevene får relevant og praktisk læring som styrker deres muligheter for mestring og deltakelse i samfunnet.

Tiltakene i skolen kan handle om videreutvikling av arbeidet som allerede gjøres innen folkehelse og livsmestring, eller å ta i bruk og tilpasse eksisterende ressurser og verktøy som allerede er utviklet og evaluert. Det kan være Robuste Barn og Robust Ungdom fra Indre Østfold, eller tilsvarende opplegg. Robust Ungdom er evaluert av NOVA/Oslo MET, evalueringsrapporten finner du her.

Ved å bygge videre på Robust Ungdom og Robuste Barn kan Østfold-kommunene dra nytte av velutviklede og kvalitetssikrede ressurser som styrker det tverrfaglige arbeidet med folkehelse og livsmestring.
Oppleggene gir et solid grunnlag for systematisk og målrettet innsats som kan tilpasses lokale behov, og som samtidig legger til rette for varige, positive endringer i barn og unges liv.

Indre Østfold har planer om å videreutvikle disse oppleggene for bruk i barnehage (Robuste Småbarn). Gjennom folkehelseprogrammet er det mulig for noen barnehager å bli med som «piloter» for å teste ut verktøyene og ressursene som utvikles i Robuste Småbarn, og komme med verdifulle tilbakemeldinger. Utviklingsarbeidet vil starte opp i Indre Østfold kommune i 2025, mens utprøvingsperioden for pilotbarnehager vil foregå i 2026. Hver kommune som søker om å være pilotkommune må stille med virksomhetsleder fra to barnehager (kommunale eller private), og relevante ressurser fra den administrative enheten med ansvar for barnehagesektoren. Kun 3 kommuner vil få mulighet til å være pilotkommuner for arbeidet i barnehage. Opplegget vil være tilgjengelig og gratis for alle kommuner.

Om fri lek

Målet med temaet fri lek vil være å utforske og teste ut hvilke muligheter kommuner har for å tilrettelegge for fri lek på en eller flere arenaer. Fri lek defineres her som en aktivitet der barna selv bestemmer hva de skal gjøre og hvordan leken skal utvikle seg, men der rammene er lagt til rette slik at alle barn har mulighet til å delta.

Tiden norske barn har til å utfolde seg i fri lek er blitt kraftig redusert, særlig de siste femten-tjue årene. På mange skoler er den frie leken nå helt borte fra fem-seksåringens timeplan. Voksenstyrt lek har ikke den samme funksjonen som fri lek. Barns egenmotiverte lek danner et spesielt viktig grunnlag for en sunn mental utvikling og gjør dem mottagelige for læring. Leken gir barn erfaring med mestring og sosial samhandling, og den kan styrke motstandskraften når de møter utfordringer senere i livet.
Samtidig kan fri lek komme i konflikt med målet om et inkluderende miljø dersom det ikke legges til rette for at alle barn får mulighet til å delta. Uten bevisst tilrettelegging kan fri lek forsterke sosiale forskjeller ved at barn med sterke sosiale ferdigheter får økt selvtillit og status, mens barn som strever med å ta initiativ eller forstå sosiale koder, risikerer å bli stående utenfor. For å sikre at fri lek faktisk bidrar til fellesskap og

trivsel for alle, må voksne både observere og legge til rette for varierte lekemuligheter, veilede barn i å inkludere hverandre og gripe inn når noen faller utenfor. Oppvekstsektoren, og særlig barnehagen har solid kompetanse på lek. Denne kompetansen blir viktig for å finne gode løsningen som rommer både fri lek og fellesskap og inkludering for alle.

Fri lek som tema i folkehelseprogrammet

Gjennom folkehelseprogrammet i Østfold kan kommunene undersøke og teste ut muligheten for å tilrettelegge for fri lek innen ulike sektorer og på ulike arenaer. Tiltak kan også innebære å bygge kompetanse og kapasitet lokalt. Eksempler på arenaer kan være i skolen, gjennom arealplanlegging eller gjennom å åpne opp idrettsanlegg for uorganisert lek/ aktivitet. Tilskuddet skal ikke brukes til utstyr eller investeringer av varig karakter.