På denne nettsiden vil du finne oppdatert informasjon om Kanalbrua for deg som reisende.
Våre reisetidsmålinger har vist en positiv utvikling. Det er god flyt i trafikken over brua, med noen forsinkelser i rushtiden.
Fylkeskommunen samarbeider med Moss kommune, Bane NOR og Miljøløftet Moss om å finne løsninger som skal bedre trafikkflyten.
Hvorfor må det gjøres tiltak på Kanalbrua?
Dagens bru er preget av slitasje i de bærende konstruksjonene, slik at belastningen på brua måtte reduseres. Fylkeskommunen fikk derfor pålegg fra Vegdirektoratet om å gjøre nødvendige tiltak i tråd med dette.
- Løsningen ble å stenge de ytterste kjørefeltene i begge retninger, for å redusere antall kjøretøy som kan være på brua samtidig (som vist på tegningen under). Dette ble utført i juni 2022.
- Alternativet var begrensninger knyttet til totalvekt og aksellast for kjøretøy. Det fremsto som lite aktuelt, da det ville hindret busser og tunge utrykningskjøretøy som brannbiler fra å benytte brua.
Skisse av den planlagte stengingen av de ytre kjørefeltene på dagens Kanalbru.
Viken fylkeskommune
- Innsnevringen bidrar til at tunge kjøretøy heretter benytter et kjørefelt over brua, noe som gir mindre rystelser og dermed reduserer belastningen på brukonstruksjonen. Dermed kan dagens grenser for totalvekt og aksellast videreføres.
- Fylkeskommunen har iverksatt tiltak som skal avhjelpe trafikkflyten, selv om publikum vil kunne oppleve redusert fremkommelighet fram til en ny bro står ferdig.
- Vi følger med på trafikksituasjonen og nye tiltak vil bli vurdert på bakgrunn av trafikktellinger og observasjoner.
Les den faglige vurderingen
Hvorfor forsterkning av Moss kanalbru ikke er hensiktsmessig eller anbefalt som følge av utmattingsproblematikken
Grunnleggende for Moss kanalbru er at tiltak på brua ikke må føre til økt vekt. På grunn av bruas utforming og det faktum at utmatting kan være kritisk for brua er det hverken hensiktsmessig eller anbefalt å forsterke brua.
Hva er utmatting?
Utmattingsbrudd/materialtretthet i stål er en skadetilstand i som oppstår på grunn av gjentatte belastninger over tid. Utmatting av stål er kritisk for en stålkonstruksjon fordi det kan oppstå mikrosprekker i stålet (ofte i nærheten av en sveis) når konstruksjonen utsettes for et stort antall vekslende spenninger, over en viss størrelse, over lang tid.
For en bru kommer de vekslende spenningene fra trafikklaster som belaster/kjører over brua. Etter veldig mange spenningsvekslinger kan mikrosprekkene vokse og etter hvert føre til et gjennomgående brudd i et tverrsnitt i konstruksjonen. Den mest kjente alvorlige ulykken i Norge knyttet til utmatting er forliset av Alexander L. Kielland. Internasjonalt var det Libertyskipene under andre verdenskrig og de Havilland Comet ulykkene i 1954 som gjorde at fenomenet fikk oppmerksomhet under navnet metalltretthet.
Utfordringene med utmattingsproblematikken på Moss kanalbru kommer som følge av den trafikkutviklingen som har vært i Moss over mange år, med stadig økende trafikkbelastning og kjøretøy som blir tyngre og tyngre. Moss kanalbru ble i sin tid dimensjonert til et helt annet trafikkbehov og trafikkbelastning, samt andre standardkrav til materiale enn det vi gjør på nye bruer i dag.
For å redusere faren for utmattingsbrudd vil det være en stor fordel å redusere antall store spenningsvariasjoner på brua da det er de store lastvekslingene som «spiser» mest av restlevetiden. Det mest fornuftige er å ta grep for å unngå at evt. sprekker danner seg i det hele tatt
Forsterkning er ikke hensiktsmessig eller et anbefalt tiltak
Problemet med forsterkning på bru med utmattingsproblematikk slik som på Moss kanalbru er at man må først vite hva skulle forsterkes og det er ikke lett å si før sprekker er oppdaget. Så uten å vite hvilke detaljer er mest utnyttet, kan man risikere å forsterke et område og overbelaste et annet. I tillegg er det en risiko for at man kan innføre nye utmattingssårbare detaljer ved forsterkning, så det er ofte best å forebygge utmattingsskader.
Om man forsterker en utmattingstruet konstruksjon så kan man kanskje få redusert spenningene fra trafikklastene i det aktuelle tverrsnittet, men når det oppstår mikrosprekker i stålet kan sprekkveksten fortsatt øke selv om spenningsvariasjonene er redusert. Forsterkningen må derfor kunne overta all belastning dersom det eksisterende tverrsnittet i brua går til brudd.
En slik forsterkning vil i praksis være svært vanskelig å etablere i eller under den aktuelle brukonstruksjonen, og en forsterkning vil også kunne øke egenvekten på brua i stor grad. Dette sammenfaller dessverre ikke med at tiltak på brua ikke må føre til økt vekt.
På en eksisterende sveist konstruksjon er det også svært vanskelig å endre konstruksjonsdetaljene uten å bytte ut kritiske og vitale deler av bærekonstruksjonen. Moss kanalbru består i hovedsak av oppsveiste platebærere, så utmattingsproblematikken finnes i nesten ethvert tverrsnitt i brua.
Hvordan kan du bidra?
- Kjører du kollektivt i stedet for å bruke egen bil, vil det redusere antall biler som passerer over Kanalbrua. Her finner du rutetilbud for kollektivtrafikk
- Kan flere kjøre sammen i én bil, blir det færre biler over brua.
- Kan du gå eller sykle framfor å bruke bil, vil det også redusere pågangen.
- Følger du med på trafikk-apper, ser du når det er mye trafikk i området og over brua.
Praktiske tiltak utført på brua sommeren 2022
Viken fylkeskommune
- Det opphøyde gangfeltet på Kanalbrua ble i juli flyttet fra østsiden til vestsiden av brua (nærmest Jeløya), noe som gir en mer direkte forbindelse for gående mellom Logns plass og Værftsgata.
- Flyttingen av gangfeltet gir også bedre trafikkflyt fra Jeløya og inn mot rundkjøringen øst for kanalen (mot ferjeleiet), ved at man i større grad unngår at kjøretøy må stoppe rett før rundkjøringen.
- I tillegg har kjørefeltets plassering inn mot denne rundkjøringen blitt justert, ved en mer naturlig linjeføring inn og ut av rundkjøringen, noe som også bidrar til bedre trafikkflyt.
- Syklister har fått bedre mulighet for å bruke veibanen, ved hjelp av endringer i oppmerkingen. Deler av det hvite sperrefeltet har blitt fjernet nærmest fortauet, slik at det er mulig å sykle der.
Andre avbøtende tiltak
Det har også kommet mange forslag om lokale tiltak som kan gi publikum gode alternativer til bruk av bil.
Se mossingenes forslag til bedre trafikkflyt over brua
Vi håper at flere vil ta bussen.
Christian Berset/Studio CP
Styrket kollektivtilbud
Fylkeskommunen har i flere perioder bevilget ekstra midler for å styrke kollektivtilbudet i retning Jeløya, i samarbeid med Moss kommune.
Midlene er brukt for å styrke kollektivtilbudet til/fra Jeløy i rushtiden, og til en kampanje for å få flere til å ta bussen. Det er nå en periode med gratis buss fra Jeløya som varer ut januar 2024.
Se trafikksituasjonen på nett via webkamera
Det er montert et webkamera som gir sanntidsinformasjon om trafikksituasjonen på Kanalbrua (der bildet blir oppdatert hvert andre minutt). Få tilgang ved å klikke på lenken under.
Kanalbrua i Moss – retning vest (vegfinans.no)
Sykkelhotell ved Moss jernbanestasjon
Det planlegges nytt sykkelhotell ved Moss stasjon, på parkeringsplassen vest for jernbanesporene, noe vi håper skal bidra til at flere bruker sykkel. Fylkeskommunen håper å få etablert tilbudet innen sommeren 2024.
Nye rødmalte sykkelfelt ved Hoppern skole på Jeløya
Viken fylkeskommune
Rødmalte sykkelfelt på Jeløya
- Sykkelfeltene ved Hoppern skole på Jeløya har blitt malt røde, for bedre trafikksikkerhet på fv. 317 Tronvikveien, og dermed gjøre det mer attraktivt å sykle.
- Moss kommune har bygd nytt fortau langs Longs plass og fram til Helgerødgata.
- For at bilister fra Jeløya skal ha et alternativ til å krysse Kanalbrua, har Moss kommune også opprettet gratis innfartsparkering ved Fiske i Sjøgata på Jeløya.
Les mer på kommunens hjemmeside
Tilrettelegging for utrykningskjøretøy
Viken fylkeskommune
Fylkeskommunen har endret flere trafikkøyer i Helgerødgata (ved å skifte til lavere kantsteiner) slik at utrykningskjøretøy enklere kan kjøre over disse hindringene.
Samtidig er trafikkøya fra Logns plass og vestover mot Glassverk-rundkjøringa blitt forkortet. Da får kjøretøy i utrykning (brann, politi og ambulanse) mulighet til å legge seg i midten av veibanen og kjøre forbi eventuelle kødannelser.
Nytt tellepunkt for trafikk
Det ble gjenåpnet et tellepunkt for trafikk på Kanalbrua, slik at vi får løpende trafikktall hele døgnet. Dette gir verdifull informasjon i det videre arbeidet med å sikre best mulig trafikkflyt over brua.
Vikeplikt fra Logns plass
Georg Ståle Brødholt/Viken fylkeskommune
Det er innført vikeplikt for kjørende fra Logns plass, i stedet for fletting (se bildet) for å gi bedre trafikkflyt.
Bruk av fletting forutsetter at kjørende har en viss strekning der biler fra de ulike trafikkstrømmene kan kjøre parallelt, men med innsnevring av antall kjørefelt på Kanalbrua er ikke dette mulig.
Trafikk fra Helgerødsgata prioriteres dermed foran Logns plass, noe som betyr at kjørende fra Logns plass har vikeplikt.
Kunne det fortsatt ha vært fire kjørefelt for bil?
Georg Stål Brødholt/Viken fylkeskommune
Noen spør om bare tungbiltrafikken kunne ha vært henvist til et kjørefelt ved passering av dagens bru, mens personbiler fortsatt kunne benyttet de fire kjørefeltene som var der før innsnevringen i juni 2022.
På grunn av det kompliserte trafikkbildet i området ved Kanalbrua, vil det være krevende for tungtrafikken å oppfatte skilting som begrenser hvor de skal kjøre ved passering av brua.
Med fire kjørefelt, ville det derfor vært fare for at tunge biler kunne kommet over i kjørefelt som ikke var ment for dem. Slike avvik vil medføre ekstra belastning på brua og må unngås.
Løsningen ble derfor innsnevring av Kanalbrua (se bildet), noe som medfører at alle kjøretøy må holde seg til et kjørefelt. Uten denne begrensningen, ville det vært fare for at Statens vegvesen kunne stenge brua helt for buss og lastebil. Det ville vært en uholdbar situasjon.
Er løsningen en beredskapsbru?
Viken fylkeskommune
I den offentlige debatten har det blitt tatt til orde for å få på plass en beredskapsbru/midlertidig bru som kan avlaste dagens bru. Dette er noe som fylkeskommunen vil utrede nærmere.
Det er imidlertid ikke mulig å legge en beredskapsbru over dagens bru. Brukonstruksjonen vil ikke tåle den ekstra belastningen/vekten av en slik midlertidig bru.
En beredskapsbru må være en frittstående brukonstruksjon som ikke festes til eller hviler på den eksisterende brua.
Fylkeskommunen vil vurdere muligheten for å sette opp en beredskapsbru/midlertidig bru, som både kan avlaste dagen bru og fungere som midlertidig bru når byggingen av ny Kanalbru kommer i gang.
Veien videre for ny Kanalbru
Viken fylkeskommune begynte høsten 2022 prosessen med å planlegge ny bru. Dette omfatter også kollektivtiltak i Helgerødgata, og gode løsninger for gående og syklende i området ved Kanalbrua.
Det ventes at et forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut på offentlig høring våren 2024. Først når denne planen er vedtatt av Moss kommune, har byggherren (fylkeskommunen) mulighet til å ekspropriere arealer og starte arbeidet med prosjektering.
Innbyggere i Moss vil inviteres til medvirkning og innspill når vi kommer lengre i planarbeidet.
Selve byggearbeidet forventes å ta omtrent 2 år. En ny bru kan dermed være på plass fra 2028.
Les mer om prosjektet med ny kanalbru
Georg Ståle Brødholt
Fakta om Kanalbrua:
- Brua er opprinnelig en toarmet klaffebru fra 1955 (hev og senk).
- I 1975 ble bruklaffene sveiset igjen.
- I 1997 ble deler av brua rehabilitert.
- Brua ble opprinnelig bygget med fire kjørefelt i bredden, med en samlet kjørebredde 13 meter.
- Total lengde er 52 meter, og spennvidden er 33 meter.
- Brua har fortau på begge sider, med bredde på 3 meter.
- Trafikkmengde per døgn er 20 370 passeringer.
Dialog med Moss kommune:
- Det har underveis i prosessen vært faste administrative møtetidspunkt for informasjonsutveksling mellom Viken fylkeskommune og Moss kommune.
- Gjennom dialog med politikerne i Moss, har Viken mottatt flere forslag til tiltak som kan forbedre trafikkflyten i området ved Kanalbrua. Tiltakene vurderes ut fra kostnad, tidsperspektiv for gjennomføring, samt effekt av tiltakene.
- Samarbeidspartnere vil inkluderes i vurderinger og eventuelle tiltak som skal gjennomføres i samarbeid.
Pressekontakt ved spørsmål om Kanalbrua