Tilstandsrapporten ble behandlet i fylkestinget 25. april. Bjørn Lande (KRF) var blant dem som tok til orde for at rettighetene til at mennesker med nedsatt funksjonsevne bør være omtalt i rapporten. Katrine Hunstad, Østfold fylkeskommune

Tilstandsrapporten for videregående opplæring er den årlige rapporteringen om læringsresultat, gjennomføring, frafall og læringsmiljø for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Nå er saken behandlet i fylkestinget.

Les mer om rapporten her.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring i 2023 er laget for tidligere Viken fylkeskommune. I rapporten er det likevel tatt hensyn til oppdelingen av Viken. Mange av resultatene er derfor presentert for Østfold, i tillegg til for Viken totalt.

Flere må fullføre og bestå videregående opplæring

Politikerne var særlig opptatt av at fullføringstallene for videregående opplæring  lavere i Østfold enn i resten av tidligere Viken. Det var bred enighet om at det er viktig for å jobbe for at flere fullfører og består videregående skole. Flere var positive til at andelen som består fag- og svenneprøve er høyere i Østfold enn gjennomsnittet.

– Det er ett sted vi ligger over landsgjennomsnittet, med positivt fortegn, og det er innen andelen med bestått fagbrev. Det skal vi ta med oss, sa Elin Tvete (Sp).

Alternative opplæringsløp er viktig

Flere av politikerne var opptatt av viktigheten av alternative opplæringsløp for å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring.

– Vi må jobbe for at flere fullfører utdanningsløp gjennom tilrettelegging av  tilbud, for eksempel gjennom å styrke alternative opplæringsarenaer, fagopplæring i bedrift og tilbud tilpasset voksne i ordinært arbeid, sa Glenn Melby (H).

– Vi trenger flere verktøy for å sikre fullføring. Ett alternativ er alternative opplæringsarenaer. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde slike alternative tilbud i hver region (..). Da må partene i arbeidslivet, NAV og fylkeskommunen finne hverandre. Det sies at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, og det krever iallfall en hel fylkeskommune for å få ungdommen gjennom videregående, og for å sikre en varig tilknytning til arbeidslivet, sa Siv Henriette Jacobsen (Ap).

Under debatten ble det blant annet også tatt til orde for å styrke elevdemokratiet, se på antallet ledere i skolen og at det i rapporten kommer tydeligere frem hvordan man jobber med inkludering av elever med nedsatt funksjonsevne.

Ønsker et tydelig eierskap

Hovedutvalg for opplæring og næring vedtok i sitt møte tidligere denne måneden å supplere fylkeskommunedirektørens innstilling for å synliggjøre at det politiske miljøet ønsker å ta et sterkt eierskap som skoleeier.

– Vi må gjøre noe med hvordan vi behandler data, slik at vi kan iverksette tiltak som kan ha en effekt før elevene er ute av videregående skole. Det er bakgrunnen for at vi ønsker en endring i innstillingen. Vi tar grunnlaget til orientering, vi bruker kunnskapen videre og vi arbeider kontinuerlig for forbedring gjennom hele året, ikke bare ved en anledning når vi mottar rapporten, sa Camilla Aas (Ap), leder for hovedutvalg for opplæring og næring.

Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt av fylkestinget.