FORBEREDELSER: De folkevalgte forbereder seg til fylkestingets møte 16. april. Theodor Langgård Johansen, Østfold fylkeskommune

Sakslista var lang for fylkestingspolitikerne i møtet på fylkeshuset i Sarpsborg. Pris- og sonestruktur i kollektivtrafikken og navnekonkurranse for nye skoler var blant de største sakene. Men en rekke andre viktige tema sto også på agendaen. Her er noen av dem:  

Melder seg ut av Østlandssamarbeidet

Østfold fylkeskommune melder seg ut av Østlandssamarbeidet.  
Østlandssamarbeidet er et politisk samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Østfold, Innlandet, Buskerud, Telemark og Vestfold. Det politiske nettverkssamarbeidet ble etablert i 1993 med mål om å utvikle Østlandet som en bærekraftig og konkurransedyktig region i Europa med en regional balansert utvikling i landsdelen.  

Fylkestingene i Buskerud og Akershus har allerede fattet vedtak om å gå ut av Østlandssamarbeidet, og fylkeskommunedirektøren anbefalte fylkestinget å gjøre det samme.

– Da en stor del av Østlandet nå ikke er medlem, forandres premisset for arbeidet og formålstjenligheten reduseres. Det vil åpenbart bety at man vil svekke gjennomslagskraften, heter det i fylkeskommunedirektørens vurdering.

Østlandssamarbeidet blir nå etter alle solemerker oppløst før sommeren. 

Et enstemmig fylkesting stilte seg bak forslaget, selv om både Arbeiderpartiets Siv Henriette Jacobsen og Høyres Erik Unaas var blant dem som lot det skinne igjennom at de syns saken var trist, og gjerne skulle ha fortsatt i samarbeidet hvis det hadde vært grunnlag for det.  

Fylkestinget vedtok videre at fylkesordfører tar initiativ til å sikre det interessepolitiske arbeidet enten ved å etablere nye samarbeid med fylker rundt Oslofjorden, og/eller ved å videreutvikle allerede eksisterende samarbeid. Eventuelle nye samarbeid skal godkjennes av fylkestinget.  

Satser på sirkulær og digital omstilling

Hvordan skal fylkeskommunen jobbe med sirkulær og digital omstilling og hvordan dette arbeidet kan brukes for å styrke næringsutvikling, innovasjon og omdømme i fylket? Dette har fylkestinget tidligere bedt om et svar på.  

Nå er det klart at arbeidet med sirkulær og digital skal samles og synliggjøres i en felles satsing med relevante aktører i Østfold.  

I saken fylkestinget behandlet 16. april kommer det fram at Østfold fylkeskommune skal prioritere sine virkemidler mot sirkulær og digital omstilling for å styrke næringsutvikling, innovasjon og omdømme i Østfold. Dette er i tråd med nasjonal politikk og bygger på identifiserte muligheter i Østfold. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med aktørene i Østfold. Det skal sikre større samlet effekt og effektiv bruk av ressurser, og rapporteres årlig til hovedutvalg for opplæring og næring om framdrift i arbeidet, heter det i vedtaket et nesten samstemt fylkesting fattet.

PÅ TALERSTOLEN: Fremskrittspartiets Niklas Memic-Eriksen på talerstolen. Theodor Lannggård Johansen

Fremskrittspartiet, representert ved Niklas Memic-Eriksen, foreslo å avslutte arbeidet og prioritere lovpålagte oppgaver. Dette forslaget falt mot Frps og Industri- og næringspartiets stemmer. 

Utreder bompenger i Moss

Kanalbroa i Moss er i dårlig forfatning og har hatt fornyingsbehov over lengre tid. Den har også hatt bruksbegrensninger over tid, og reguleringsplanen har vært til behandling i Moss kommune i februar 2026. Fylkeskommunen oversendte et utkast til lokalpolitisk prinsippvedtak om å bruke bompenger som delvis finansiering av prosjektet til Moss kommune våren 2024. Dette for å få mandat til å starte en bompengeutredning, som er en forutsetning i Handlingsprogrammet for samferdsel for å kunne realisere prosjektet. Fylkeskommunen har ikke mulighet til å finansiere Kanalbro-prosjektet uten bompengefinansiering. Moss kommune har fattet vedtak om at en bypakke delvis finansiert av bompenger kan utredes.  

Fylkestingets flertall vedtok derfor 16. april 2026 at Østfold fylkeskommune setter i gang med en slik utredning. Fremskrittspartiet, Rødt, Industri – og næringspartiet, Pensjonistpartiet og Uavhengig representant Arnstein Koch Engebretsen (nå medlem av Det norske industriparti) stemte imot. 

Flere positive skoleresultater

Flere fullfører og består, og elever trives både på skolen og i opplæringsbedrifter.  Det viser tre kvalitetsmeldinger som fylkeskommunen har gjennomført for skoleåret 2024/25.

 Kvalitetsmelding 1, som handler om skoleresultater er behandlet tidligere, og i møtet behandlet fylkestinget de to siste meldingene, som handler om skolemiljø og trivsel i henholdsvis skolene og opplæringsbedriftene.  
– Det store flertallet trives, de opplever mestring, de mobbes ikke, de er motiverte og opplever å få støtte fra lærerne. Det er greit å ha med seg når vi nå skal diskutere avvik og forbedringspunkter, oppsummerte Johan Johansen fra Miljøpartiet De Grønne innledningsvis til debatten i fylkestinget. Han er saksordfører for kvalitetsmelding 2. Situasjonen er lignende for elever i opplæringsbedrifter, som kvalitetsmelding 3 handler om.  

– Hovedbildet er positivt. Opplæringen holder jevnt over god kvalitet, gjennomføringen er stabil og de fleste består fag- og svenneprøven, oppsummerte saksordfører Constance Thuv fra Kristelig Folkeparti fra talerstolen.  

Samtidig understreket begge de to saksordførerne og flere politikere i debatten at det fremdeles er behov for forbedring innen flere områder. Innen opplæring i bedrift er det blant annet spesielt knyttet til sammenhengen mellom tilbud og etterspurt kompetanse.  

Fylkestinget vedtok derfor noen forslag til justeringer, og tok begge kvalitetsmeldingene til orientering.  

SAKSORDFØRER: Constance Thuv fra Kristelig Folkeparti innledet debatten om kvalitetsmelding 3 fra den videregående opplæringen i fylkestinget 16. april. Theodor Langgård Johansen

Se møtet i fylkestinget i opptak

Se fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje oppsummere fylkestinget i Vedtatt her

Se hele sakslista her